Fylkeskommunen bør selv dekke overskridelsene

Erfaringene fra gjennomføring av veiprosjektene i Askøypakken er at alle prosjektene som til nå er bygget har kostnadsoverskridelser. Samtlige veiprosjekter som ligger i Askøypakken er fylkesveier. Det er Vestland fylkeskommune som styrer prosjektene i Askøypakken gjennom styringsgruppen.

Overskridelsene i prosjektene kombinert med sviktende inntekter er årsaken til at det nå ikke er penger nok til å gjennomføre de to gjenværende veiprosjektene her nord på Askøy.

Etter min mening burde Fylkeskommunen selv dekket overskridelsene på det enkelte prosjekt i Askøypakken. Dette begrunnes med følgende eksempel:

Ett av prosjektene i Askøypakken, Skansen (Kleppe) ble gjennomført av Askøy kommune i forbindelse med fornyelse av vann – og avløpsnettet og legging av ny strømkabel fra nedre Kleppe til den nye etableringen av Framo i Florvåg.

I dette prosjektet ble det også kostnadsoverskridelser. Da Askøy kommune skulle få tilbakebetalt prosjektkostnadene for veiprosjektet, ville Vestland Fylkeskommune ikke betale tilbake mer enn den prosjektkostnaden som var oppgitt i Askøypakken. Overskridelsene i prosjektet mente de at Askøy kommune måtte håndtere selv. 

Det endte med hektisk møtevirksomhet, hvor Vestland Fylkeskommune til slutt motstrebende gikk med på å tilbakebetale kostnadsoverskridelsene til Askøy kommune gjennom en nedbetaling over ti år. I skrivende stund er jeg usikker på om kommunen har fått tilbakebetalt hele kostnadsoverskridelsen av prosjektet.

Jeg kan samtidig ikke unnlate å se det flotte veianlegget som nylig er ferdigstilt i Kleppestø ved Kleppestø ungdomsskole og Helsetunet. Her er det bygget ny rundkjøring på fylkesveien, ny bussterminal og nye veier til Myrane og Helsetunet.

Kostnaden på prosjektet, 200 millioner kroner, er finansiert av Vestland fylkeskommune og Askøy kommune. Dette prosjektet er ikke med i Askøypakken.

Her ser det ut som det var enkelt å finne 200 millioner kroner for å få gjennomført dette prosjektet, men å finne 170 millioner kroner til gjennomføring av de to gjenværende prosjektene i Askøypakken er visstnok ikke mulig.

Jeg mener derfor at fylkeskommunen må påta seg finansiering av de to gjenstående prosjektene i Askøypakken. Å søke om en Askøypakke 2 vil ta årevis å få fram, og det er heller ikke sikkert at Askøypakke 2 vil få gjennomslag hverken i regjering eller Stortinget.

Politikerne i Askøy kommune må gjøre en bedre jobb. Man må spille på Askøy kommune sine politiske representanter i Vestland fylke. Derfra må det jobbes opp mot kommunens to representanter i Stortinget.

Det er ikke tilstrekkelig at ordføreren i Askøy drar inn til fylkesordføreren og snakker med han. Her må det jobbes strategisk politisk fra kommunestyret i Askøy.

Grunnlaget for Askøypakken

Askøy kommune gjennomførte en samferdselsutredning i 2006. I denne samferdselsutredningen ble alle offentlige veier på Askøy grundig gjennomgått og det ble gjort en prioritering av de veistrekningene som hadde dårligst standard.

Med bakgrunn i samferdselsutredningen ønsket Askøy kommune å komme videre med å se på muligheter for utbedret veistandarden. Kommunestyret i Askøy besluttet i 2010 at kommunen skulle opprette et aksjeselskap som skulle arbeide med dette. Askøyveiene AS ble da etablert.

Askøyveiene AS sitt første oppdrag var å finne finansiering for å kunne gjennomføre utbedring av veistandarden. Selskapets konklusjon ble at bompenger var den eneste reelle finansieringsløsning. Bompengefinansiering ble deretter også vedtatt i kommunestyret og de 10 høyest prioriterte veistrekningene i samferdselsutredningen ble da grunnlaget for søknaden om bompengefinansiering - Askøypakken.

Askøy kommunes organisering gjennom et aksjeselskap skulle vise seg å være svært effektiv. Allerede i 2012 var Askøypakken ferdig behandlet i Askøy kommune og i Hordaland fylkeskommune, og ble videresendt til Samferdselsdepartementet for fremleggelse i Stortinget. Som Prop. 197S (2012 – 2013) ble Askøypakken vedtatt i Stortinget.

Prosjektkostnadene for det enkelte prosjekt i Askøypakken ble beregnet av Statens vegvesen. Dette ble utført slik at Statens vegvesen etablerte en gruppe erfarne ledere av veiprosjekter som gjorde vurderinger av kompleksiteten av det enkelte prosjekt sammenlignet dette med kostnadsnivået på tilsvarende prosjekter som nylig var gjennomført.

Askøypakken betaler for følgende kostnader:

• Prosjektkostnader for det enkelte veiprosjekt
• Lønnskostnader for alle som jobber med Askøypakken
• Lokalleie for kontorer til de ansatte.
• Innkjøp av bomstasjoner og montering av disse.
• Årlige driftsutgifter for bomstasjonene
• Innkreving av bompengene