Store båter og store utfordringer

Redaktørhjørnet

Publisert Sist oppdatert

Etter drøye to uker med ny lokalavis er det på tide med et lite «hvilekjær» i redaktørhjørnet. Det trengs å puste innimellom, for vi sitter med en følelse av at det har skjedd svært mye på Askøy siden 25. januar. Eventuelt er det bare sånn at det faktisk skjer veldig mye på Askøy – hele tiden. I så fall er det bare til å brette opp ermene og holde fortet så godt det lar seg gjøre.

PERSONLIG: Redaktør i Askøy24, Yngve Johnsen, velger å være litt personlig i denne utgaven av «Redaktørhjørnet».
PERSONLIG: Redaktør i Askøy24, Yngve Johnsen, velger å være litt personlig i denne utgaven av «Redaktørhjørnet».

Jeg synes det har vært moro. Følelsen av å ha «kommet hjem» er overveldende for meg personlig, og jeg håper at det kan smitte over på våre lesere. Jeg tror egentlig ikke at jeg skal streve mye for å få askøyværingene til å forstå at jeg brenner for å gjøre lokalavisen til noe samlende og fint for Askøy.

Det å være personlig er antakelig mye enklere i en knøttliten redaksjon som dette.

Samtidig er jeg lettet og glad for at også mine kolleger - både fast ansatte, frilansere og spaltister - har syntes at oppstarten har vært gøyal og spennende. Det å dra dette lasset sammen er selvfølgelig helt avgjørende for å lykkes.

 

Det å være personlig er antakelig mye enklere i en knøttliten redaksjon som dette. Vi er ikke eid av et stort mediekonsern, og vi sitter med en følelse av å ha mer frihet til å kunne forme avisen akkurat slik vi vil. For meg som elsker å gå litt utenfor allfarvei og skape helt nye stier, kjennes det godt å vite at vi i Askøy24 skal stake ut vår egen kurs.

Ved å være til stede med lokaler i Storebotn Næringspark opplever vi å være en del av askøysamfunnet vi rapporterer om. For vi skal ikke bare være en avis, vi skal også være en del av dette fellesskapet.

 

Jeg benytter anledningen til å si at jeg antakelig kommer til å skille meg litt ut i medieverden. For jeg vil ikke bli en typisk redaktør, tror jeg. Bare det å skrive denne spalten i «jeg-form» beviser det. Men jeg lover at jeg ikke skal være personlig i ett og alt her i redaktørhjørnet. «Too much» blir det da, i en liten andedam som Askøy tross alt er.

Redaktørrollen har jeg vært borti før, og den er jeg trygg på at jeg skal klare fint. Jeg var konstituert redaktør i Askøyværingen da jeg sa opp jobben min der for 18 år siden. Men litt rusten føler jeg meg etter så lang tid. Det må erkjennes.

Den gang, i 2006, var jeg en svipptur innom som medlem av redaktørforeningen. Jeg var rask med å melde meg inn igjen nå, for jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å komme borti saker der jeg må be om litt bistand og refleksjoner rundt konkrete problemstillinger. 

For selv om jeg føler meg trygg, så vet jeg med hundre prosent sikkerhet at den dagen kommer, der jeg vil føle på at isen er noe tynnere. Da vil foreningen være god å spille ball med.

Som redaktør vil jeg være opptatt av at jeg og A24 skal være en del av folket. Veldig ofte kjenner jeg på tilfredshet når jeg klarer å trekke i noen tråder, samtidig som jeg makter å gjemme meg bort i mengden. Du vil nok merke at Askøy24 blir meningsbærende, og du skal aldri få oppleve overlegenhet fra oss. 

Men jada, jeg er glad i å si hva jeg mener. Og jeg kan helt klart være tydelig i min argumentrekke. Men, og dette er viktig; mine meningsmotstandere har like mye rett til å fronte det de mener som det jeg har. Selv de mest ytterliggående meninger, så lenge de er innenfor lovens rammer, har jeg respekt for. Fordi de kommer fra mennesker. Og mennesker skal du lytte til. 

Dette med å være den fjerde statsmakt er egentlig en omfattende og nokså krevende affære. Jeg kommer tilbake til dette i et annet «hjørne».  

De to første ukene med Askøy24 som lokalavis har allerede gitt oppslag om enorme utfordringer knyttet til kommunens økonomi og vår fremtid, nå som eldrebølgen for alvor skyller over våre bredder.

Det var en kar som sa til meg i forrige uke at timingen på oppstart av den nye lokalavisen ikke kunne vært bedre. Fordi vi må erkjenne at Askøy står ved et veldig tydelig veiskille nå. Jeg tror han har rett. 

Det var en kar som sa til meg i forrige uke at timingen på oppstart av den nye lokalavisen ikke kunne vært bedre.

Det går ikke an å se bort fra de økonomiske realitetene som kommunen står overfor. Denne utfordringen krever ikke bare politikernes engasjement, men også vår kollektive kreativitet og visjon for å sikre en trygg og bærekraftig fremtid for alle innbyggerne på Askøy.

Det er også viktig å huske at skylden for uføret ikke kan plasseres på en enkelt politisk side. Utviklingen vi har sett i kommunen helt siden årtusenskiftet, er et resultat av politiske valg tatt av ulike politiske konstellasjoner fra både venstre- og høyresiden. 

Det er ikke tid for fingerpek og skyldfordeling, men heller tid for samarbeid og handling. Det er kursen som skal stakes ut som er viktig nå. Og vi må brøyte denne veien sammen på Askøy. Noe annet enn «samling i bånn» er uansvarlig.

Men selv om vi har hatt flere saker og innlegg om kommuneøkonomi og utfordringer knyttet til dette, så er det ikke akkurat innenfor det saksområdet jeg har fått flest tilbakemeldinger etter oppstarten av avisen.

Nei, da skal vi nemlig til båthavnen i Florvåg, der Askøy24 kunne melde at en «stor båt hadde gått ned». Det tikket inn fire-fem meldinger til meg den dagen, og flere har påpekt det muntlig i etterkant. Stor båt, liksom. 22 fot. Haha! 

Ren kameratslig mobbing, og jeg skal klare å stå i det. Selvironi og uhøytidelighet har jeg heldigvis med meg i bagasjen.

Den ene meldingen jeg fikk på Messenger var av det slaget at jeg måtte humre i skjeggstubbene: «Du Yngve, du Yngve. Selv om en båt er større enn din båt, så betyr ikke det at den er stor». Selvsagt krydret med en haug «latter-grine-fjes» som haleheng.

Jeg lover at vi skal prøve å være mer nøkterne i våre beskrivelser fremover, og kanskje holde oss til «en båt på 22 fot sank» - uten å prøve å pumpe opp størrelsen i tittelen.

Powered by Labrador CMS