- Palliasjon er så mye mer enn det folk tror

«Verdensdagen for lindrende behandling» markeres i morgen med et åpent arrangement på Bergen offentlige bibliotek. Ting som blir tatt opp er blant annet hvordan vi kan ta vare på hverandre når livet nærmer seg slutten – og hvilken rolle nærmiljøet kan spille.

Dette er temaer som sykehjemsoverlege Ingvil Austbø er godt kjent med. Hennes kompetanseområde er alders- og sykehjemsmedisin, og hun har jobbet i mange år med lindrende behandling.

Fakta/Verdensdagen for lindrende behandling

• Hvordan kan vi ta vare på hverandre når livet nærmer seg slutten? Og hvilken rolle kan nærmiljøet spille? Dette og andre temaer står på programmet på morgendagens markering av «Verdensdagen for lindrende behandling».
• Det blir også musikalske innslag ved Gabriel Fliflet.
• Arrangementet er gratis, åpent for alle, og holdes på Bergen offentlige bibliotek tirsdag 14. oktober kl. 17-19.
• Arrangører: Kreftforeningen, Haraldsplass diakonale sykehus, Verdighetssenteret, Helseregion Vests kompetansesenter for lindrende behanling, VID vitenskapelige høgskole og Bergen kommune.
• Verdensdagen for lindrende behandling ble til på et initiativ fra den Worldwide Hospice Palliative Care Alliance, og har vært markert årlig siden 2005.
  

Omsorg ved livets slutt

Faguttrykket for lindrende behandling er «palliasjon» – et ord som i følge Austbø inneholder mye mer enn det som folk kanskje tror. 

- Det viktigste er å hjelpe de syke til en god og verdig siste tid, sier hun.

- Folk flest tenker gjerne da at dette bare handler om de siste dagene eller timene av livet. For oss som jobber med det er det veldig mye mer, og varer mye lenger – og det er noe av det verdensdagen skal være med og løfte frem.

Lindrende behandling har ofte vært knyttet mot kreft. Austbø peker her på at det er ganske mange andre med symptombyrder og belastninger som trenger god lindrende omsorg og behandling.

- Det er viktig å få lov å hjelpe både de som bor hjemme og de som bor på sykehjem til en god og verdig siste tid, sier hun.

Kommer senere inn

De lokale utfordringene med dette arbeidet har endret seg mye i løpet av de siste tiårene. Kreftbehandlingene på sykehus har flere trinn og varer lengre enn tidligere. På kommunalt nivå betyr dette at man kommer inn i behandlingene på et mye senere tidspunkt enn tidligere.

- Da vi begynte med lindrende enhet på Askøy, så var det ikke fullt så intens behandling. Da kom de inn tidligere, forteller Austbø.

Tilbudet handlet da gjerne om å planlegge hjemreisen med tanke på medikamentell behandling og hjelpemidler, slik at pasientene kunne ha det best mulig hjemme. Så ble de kanskje innlagt igjen, slik at lindrende enhet måtte korrigere for neste hjemreise.

Foregangskommunen Askøy

I en stortingsmelding om lindrende behandling fra 2020 trekkes Askøy kommune frem som en foregangskommune som «har iverksatt flere tiltak og tjenester innen lindrende behandling og omsorg.»

Det pekes her blant annet på at kommunen har etablert en lindrende enhet ved Kleppestø sykehjem, har ansatt kreftkoordinator, og har tett dialog med palliativt team på Haukeland universitetssjukehus – og at Askøy kommune legger mer vekt på hjemmetid enn på hjemmedød.

- Min erfaring er at mange flere enn de som dør hjemme ønsker å dø hjemme – og så er det mange som tenker at de har lyst til å dø hjemme, men vil være på sykehus eller sykehjem likevel når det nærmer seg, sier Austbø.

- Vårt fokus i Askøy kommune har derfor gått fra å ha mål om hjemmedød til å ha mål om hjemmetid. Det viktigste er kanskje ikke de siste dagene, men hvor mye kvalitetstid du får hjemme. 

Hjemmetjenesten kan tilrettelegge

Mange av de hun møter er bekymret for at smerter og tungpust kan være vanskelig å lindre hjemme. Her kan hjemmetjenesten blant annet tilby smertepumper og symptomlindrende behovsmedisin.

- Disse tingene går det an å få hjelp til hjemme. Det samme gjelder funksjonssvikt – at man ikke mestrer de tingene man gjorde før. En som er syk, trenger hjelp til mange ting vi som er friske tar for gitt.

Da kan hjemmetjenestene bidra med alle de tingene som de pårørende ikke er de rette til å gjøre – og heller legge til rette for at den syke kan få en god tid sammen med de pårørende og/eller naboer og venner. 

- Vi har hatt pasienter der naboer har vært de som har vært tettest på. 

- En verdifull tid

- Hvordan er det å stå i dette som lege. Blir du berørt?

- Hvis jeg ikke hadde blitt berørt, så hadde jeg vært på feil sted, sier Austbø.

- Det som gjør dette verdifullt for meg, er det å få lov å gjøre denne tiden til en god tid – noe som er rart å si når det er døden vi snakker om, sier hun.

Hennes mål er at perioden frem mot døden skal bli bra og verdifull både for de pårørende, som skal leve igjen videre, og for den som er syk.

- Dét å få lov til å bidra der og få lov til å gjøre en forskjell, det gjør det verdt det.