- Herdla er trekkfuglenes hovedflyplass

Statsforvalteren i Vestland har nå lagt ut på høring et forslag til ny verneforskrift for Herdla naturreservat og fuglefredingsområde (se egen sak).

Fagdirektør Stein Byrkjeland har jobbet mye med dette forslaget. Askøy24 treffer han i fuglereservatet på Herdla, der han er iferd med å telle hekkende viper.

 - Vipene bygger reir tidligere nå i og med klimaendringene, og de fleste har for lengst lagt eggene, sier han.

Kritisk truet

LES OGSÅ

Dette kan bli forbudt

Byrkjeland har med seg både kikkert og kamera, og stopper opp når han observerer en stor flokk med heilo. Han setter opp fuglekikkerten, slik at vi kommer tett på den kamuflasjekledde vadefuglen.

Like etterpå ser vi noen viper oppe i luften, en rødlistet fugleart klassifisert som «kritisk truet». Dette er kategorien nest etter å være utryddet.

- To prosent av norske viper hekker faktisk i dette naturreservatet, sier han.

- Det er et resultat av tiltak vi har gjort som har virket, og vi har enda mer å gå på hvis vi får folk til å holde seg på stiene.

Fristed for vipene

Vipene på Herdla har gått fra null til 37 hekkerevirer i løpet av tolv år, noe som er unikt både i Norge og i Europa.

- Vi hadde ikke greid dette uten et veldig godt samarbeid med Herdla gård, men det har vi fått til, og har greid å bygge opp en vipebestand, sier Byrkjeland.

- Den gamle forvaltningsplanen vår sier at vi ønsker minimum ti flygedyktige vipeunger per sesong her ute. Det trodde jeg var ganske optimistisk og urealistisk inntil i fjor, da vi hadde rundt 40 stykker.

Det har også vært observert åkerrikse på Herdla. Denne fuglearten er også kritisk truet i Norge. 

Dette skyldes blant annet at fuglen hekker på jordbruksmark, og dermed er utsatt for å bli rammet av slåmaskiner.

- Vi har ikke noen ambisjoner for åkerrikse nå, men jeg skal ikke utelukke at vi får en hekkende bestand her på et senere tidspunkt, sier han.

Håper på svarthalespove

En kritisk truet art som Byrkjeland virkelig går og venter på at skal etablere seg her ute, er svarthalespove.

Dette er en stor og elegant vadefugl med lange føtter og et svært langt nebb. Om sommeren domineres fjærdrakten av rødoransje farger. I Norge hekker to underarter, men begge bare med et fåtall par og svært begrenset utbredelse.

 - Det er en liten hekkebestand på Jæren, i Lofoten og i Vesterålen. Noen individer er innom Herdla hvert år og sjekker litt, og om de en dag skulle begynne å hekke blir det nok god stemning på kontoret vårt!

Svarthalespove er vanskelig å forvalte, siden også dette er en fugleart som foretrekker å bygge reirene på fulldyrket areal. 

- Det er ikke så lett å forvalte sånne areal på en miljøfaglig måte, i hvert fall ikke uten at landbruket føler at det blir vanskelig. Men her på Herdla kan vi klare det.

Trøtte trekkfugler

Fagmiljøet omtaler gjerne Herdla som en hovedflyplass for trekkfuglene, siden området skiller seg sånn ut fra omgivelsene. 

- Herdla er en magnet på trekkfugler som er sultne og trøtte under vår- og høsttrekket, og det er grunnen til at kulturreservatet ble opprettet i 1980, sier han.

Området har endret noe karakter etter at det ble naturreservat; blant annet ved at man har fått fjernet veldig mye av plantefeltene med sitkagran.

- Det har begynt å hekke bra med fugler her ute, noe vi håper å opprettholde. Dette er mye av grunnen til at vi må revidere verneforskriften og stramme litt her og der. Men vi skal ikke frata folk muligheten til å oppleve dette. 

Vernet har også blitt mer viktig vinterstid, særlig i de grunne sjøområdene rundt Herdla – der det oppholder seg mye svømmende vannfugler.

- Fuglereservatet har en helårsfunksjon. Det gjør at vi tenker tiltak for å sikre at fuglelivet har det greit året gjennom. Det er også noe av årsaken til at vi ønsker å utvide verneforskriften.