LESERINNLEGG
Venstre-mobben
og sakens kjerne
Takk til Janne K. Midtbø (MDG) og Kristin Noreng-Fjellheim (Ap) for anledningen til å løfte saken til det den egentlig handler om.
Jeg takker også for oppmerksomheten, og tenker at jeg er så lett identifiserbar at jeg bør stå frem slik at de som fremdeles lurer på hvem de angriper her, slipper å lete videre. Her gjør jo innleggsforfatteren selv det de anklager meg for, nettopp offentlig uthenging. Da vil jeg hevde at innbyggerne skal være glade for at det finnes politikere som vil løfte debatten om åpne grenser, innvandring, integrering og voldssaker politisk, finne gode løsninger og forebygge rasisme og vold, slik at vi får snudd utviklingen og kan føle oss trygge i det offentlig rom.
Samtidig vil jeg informere om at jeg kommer til å dukke opp på valglisten til Konservativt.
Vi må forstå hva saken handler om og kreve likhet for loven, at alle skal kunne føle seg trygge, at media ikke dekker over samfunnsutfordringer og feilaktig gjør unge voldsutøvere med innvandrerbakgrunn til ofre.
Parallellen til saken om Hamse Ali er påfallende stor. Her ble det et enormt engasjement og massiv støtte til en mørkhudet som påstod at han ble utsatt for vold av hvite nordmenn. Det ble opprettet spleis og fakkeltog, og debatten var heftig både i sosiale medier og med stor mediedekning i landets aviser. Senere ble han siktet for falsk forklaring da bevisene pekte på at skadene stammet fra en ulykke på en sparkesykkel og ikke en voldsepisode. Han ble frifunnet for falsk forklaring, grunnet psykologens prosessering om falske minner. Dette beviser forskjellsbehandling, og jeg tror ikke en nordmann ville fått tilsvarende behandling.
Dette understreker flere viktige momenter ved utviklingen i samfunnet:
- Viktigheten av å undersøke bevisene før man konkluderer.
- Nordmenn er kanskje ikke så rasistiske likevel, noe engasjementet og støtten tilsier
- Media sorterer relativt like saker ulikt, avhengig av hvem som er gjerningsperson og offer, og med ulik kritisk sans for kildebruk.
- Frykten for rasiststempling er så stort at den kan bringe enhver til taushet og stå på feil side, selv i meget alvorlige saker, og dermed true rettssikkerheten.
Heldigvis er bevisene mot dem som slo ned blårussen på 17. mai svært sterke og det er liten risiko for å henge ut uskyldige feilaktig. Likevel opplever vi at saken hysjes ned og innlegg på Facebook blir slettet.
Jeg aksepterer ikke den vridningen vi opplever på ytringsfriheten, der bare «politiske korrekte» meningen skal fremmes som venstresiden får lov til å definere. Jeg er helt enig i at det er problematisk å publisere navnene på voldsutøverne i 17.mai-saken, og den avgjørelsen satt langt inne. Min vurdering er at bevisene og saken er samfunnsetisk svært viktig, personvernet er allerede sterkt svekket i offentlig rom, og når vi opplever dette som en trend det ikke er lov å snakke om, så må noen si i fra. Rettsikkerhet må gjelde for ALLE og vi må kjempe for våre rettigheter. Det blir spennende å se hvordan rettsvesenet og media håndterer denne saken videre.
Mitt motto er at sannheten skal frem, informasjonen skal være faktabasert og ALLE skal kunne ha det godt i dette landet. Da kreves det rettferdighet og likhet for loven. Ikke minst må vi beskytte barna våre, skape trygghet og gode oppvekstvillkår. Dessverre ser vi en utvikling med økt vold og langt mer feig og destruktiv vold som ikke er forenelig med å beskytte barna. Et relativt nytt fenomen er blind vold mot et tilfeldig ukjent offer og mange voldsutøvere i møte med et eneste offer. Slikt skaper frykt for alle og hele familier blir rammet. Da jeg var liten gjorde vi alltid opp en mot en, og de andre var tilskuere som sørget for at det gikk riktig for seg. Slik seiret rettferdigheten og saken ble avsluttet, ofte med konsekvensen at mobberen ikke våget å mobbe igjen.
Jeg forsvarer på ingen måte vold av noen form, men jeg etterlyser en politisk debatt og tiltak som sikrer borgervern og at alle kan ha det godt. Jeg ønsker et varmt samfunn med medmenneskelighet, der folk bryr seg om hverandre og ikke aksepterer urett som ikke rammer dem selv.
Når episoden med blårussen som ble overfalt og utsatt for vold i Bergen på 17. mai, skjedde i offentlig rom på nasjonaldagen, der mange filmet og vi må forvente flere overvåkningskamera, kan gjerningsmennene ikke påberope seg å være anonyme. Dessuten finnes det jo tv-programmer hvor en del av konseptet er å legge ut film/bilder av ukjente gjerningsmenn i håp om at folk gjenkjenner dem og vitner for politiet.
Vi ser en hel gjeng med ungdommer som fløy på blårussen, slo og sparket ham, selv når han lå forsvarsløs på bakken. Til tross for alvorligheten og trusselen saken belyser, er voldsepisoden så langt svært sparsommelig presentert i offentlige medier. Bergensavisen sladdet gjerningsmennene på bildet de brukte i så stor grad at personene ikke bare var uidentifiserbare, men vi kunne heller ikke se at de var mørkhudet. Er media like forsiktig når gjerningspersonene er etniske blonde nordmenn?
Det er rett og rimelig at de som har utøvd vold mot denne blårussen, skal i retten å dømmes på samme måte som en hvilken som helst annen person som har utøvet vold. Dessverre opplever vi at unge hvite gutter er særlig voldsutsatte og har lavere tillit til politi og rettsvesenet grunnet utviklingen i samfunnet. Derfor er det avgjørende at integreringen fungerer optimalt og da kreves det politikere som tar situasjonen alvorlig.
Jeg undres over at Hamse Ali fikk fakkeltog og spleis for sine påstander om rasistisk vold, men når denne blårussen er blitt utsatt for grov vold, letes det etter måter å rasjonalisere og legitimere svært grov og feig vold mot en lys norsk tenåringen. Det finnes ingen unnskyldning som kan legitimere slik vold! Forskjellsbehandlingen etnisk norske og innvandrere opplever, er et stort samfunnsproblem som vi bør ta på alvor. Utfordringen er at det er svært få som våger å stå frem av frykt for rasismekortet som gjør oss handlingslammet. Må det være slik at mørkhudede innvandrere må tale vår sak for at vi skal bli hørt? Mange av dem er godt integrerte og deler min oppfatning med ønske om trygghet, og at vi ser individene uten å sette alle i en bås de ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i.
Håper på en saklig samfunnstjenlig debatt som fremmer rettferdighet og motvirker fremmedfrykt!