Ønskelisten i juletreet

Det var en stille desemberkveld på et kjøpesenter i Bergen vest. To personer går forbi juletreet som KIL-fondene hadde satt opp, et tre pyntet med små lapper – ønsker fra barn og familier som håper på litt ekstra varme i julen.

Blikket falt på kontrastene. Noen lapper bar preg av større drømmer som drone (gutt 16), spillutstyr (gutt 8), merkeklær (jente 10) eller elektroniske leker. Andre var enklere, nesten beskjedne: klær, en morgenkåpe og sokker (jente 10), eller en rangle til et spedbarn (jente 1 år).

Det er lett å la hjertet trekkes mot de myke og grunnleggende ønskene. En varm morgenkåpe eller en liten leke til den minste i familien gir umiddelbart mening og gjerne innprentet idé om behov. Men kanskje er det verdt å stoppe opp et øyeblikk. For hva om den ene spillpakken, den ene elektroniske leken, faktisk er det eneste barnet får som ikke handler om nødvendigheter? Hva om det er den gaven som gir følelsen av å være som alle andre – et lite glimt av tilhørighet i en hverdag som ellers handler om å klare seg?

Historien fortsetter hjemme, rundt et kjøkkenbord. Et familiemedlem rynket på nesen da noen foreslo gavekort på apotek som julegave. «Er ikke det litt sært, er det ikke bedre med ett på et kjøpesenter?» var reaksjonen. Men virkeligheten er at mange av de gode kosmetiske og helseproduktene – den fuktighetskremen som varer, den lille luksusen som gir mor eller far en følelse av egenomsorg – finnes nettopp der. For noen kan et gavekort på apotek være den ene muligheten til å unne seg noe som ellers aldri ville blitt prioritert. Kjøpesenter? Det hadde gått til barna - noe man ofte setter fremfor egenomsorg.

Julen handler fort om gaver, men kanskje enda mer om blikket vi retter mot hverandre. Sidesynet – evnen til å se det som ikke alltid står i sentrum – minner oss om at ønskene under treet ikke bare er ting. De er små fortellinger om liv, om drømmer, om behov.

Så neste gang du ser en ønskeliste, enten den henger på et tre i byen eller ligger på kjøkkenbordet hjemme, kan det være verdt å spørre: Hva ligger egentlig bak ønsket? Og hvordan kan vi, med små handlinger, bidra til at julen blir litt mer enn bare nødvendigheter – og litt mer enn bare drømmer - men et behov for tilhørighet?