LESERINNLEGG
Look to Bjørnafjorden
Jan Erik Aasebø (FrP) skriver at kostnadene for strømming av politiske møter allerede er kjent, og at det derfor ikke er behov for å se på saken på nytt.
Det er en litt underlig konklusjon.
For ja – Askøy kommune har tidligere fått presentert en svært dyr løsning. Men det betyr ikke at alle mulige løsninger er vurdert. Det betyr bare at vi har fått presentert én løsning, med ett kostnadsnivå, på ett tidspunkt.
Og nettopp derfor er det relevant å se til andre kommuner.
I Bjørnafjorden kommune strømmes som hovedregel både kommunestyret, formannskapet, plan-, bygg- og miljøutvalget og tjenesteutvalget. Altså flere av de samme møtene som vi diskuterer på Askøy. De har fastmontert utstyr i kommunestyresalen og formannskapssalen, og de har også portabelt utstyr som kan brukes ved behov.
Kostnadsbildet der er interessant. I 2025 var driftskostnadene til Kommune-TV om lag 229 000 kroner, i tillegg til 28 200 kroner for egen internettlinje. Det portable utstyret kostet 74 817 kroner da det ble kjøpt inn.
Det er ikke gratis. Men det er heller ikke i nærheten av bildet som skapes når FrP skriver som om dette nødvendigvis må koste over én million kroner i året. Bjørnafjorden klarer det samme til en fjerdedel av dette.
Poenget er ikke at Askøy skal kopiere Bjørnafjorden. Poenget er at vi bør undersøke om det finnes enklere, rimeligere og mer realistiske løsninger enn den dyre varianten som er lagt frem. Det er ikke å «bestille den samme utredningen en gang til». Det er å stille et helt rimelig spørsmål: Kan dette gjøres smartere?
FrP skriver at møtene er åpne, og at folk kan møte opp. Det er formelt riktig. Men det er også en ganske gammeldags forståelse av åpenhet. Folk har jobb. Folk har barn. Folk har omsorgsoppgaver. Folk bor langt unna rådhuset. Folk kan være syke, slitne eller bare ha et liv som ikke passer med å sitte på en stol i kommunestyresalen en tirsdag kveld.
Åpenhet i 2026 handler ikke bare om at døren står ulåst. Det handler om at innbyggerne faktisk har mulighet til å følge politikken.
Særlig gjelder dette de møtene der mange av de viktige sakene behandles før kommunestyret. Formannskapet og hovedutvalgene er ikke små, uvesentlige møter. Det er der mye av politikken formes. Da bør også innbyggerne kunne se hva som skjer. De må kunne se hvem som sitter der, hva de sier og hva de beslutter. SV har ingenting å skjule og det tror vi heller ingen andre har.
Jeg er enig i at Askøy kommune må prioritere hardt. Vi skal bruke pengene klokt. Men nettopp derfor bør vi ikke slå oss til ro med et kostnadsbilde som er høyere enn nødvendig.
Når en sammenlignbar kommune har fått dette til på en langt mer nøktern måte, er det ikke sløsing å undersøke det. Det er sunn fornuft. Ikke fordi alt der nødvendigvis passer for Askøy. Men fordi det viser at mer åpenhet ikke trenger å starte med millionbeløp og tunge systemer.
Noen ganger begynner åpenhet med et enklere spørsmål:
Hvordan får andre det til – og hva kan vi lære av dem?
Derfor: Look to Bjørnafjorden.