Frp peker på Brussel, men avgiftssjokket er skapt på Askøy

Frps innlegg i Askøy24 viser med all tydelighet hvorfor vi trenger regionale myndigheter som Statsforvalteren til å etterse kommunen vår. I velkjent stil skylder Frp på alle andre enn seg selv.

Sannheten om avgiftssjokket

Gruppeleder Aasebø hevder at de eksploderende vann- og avløpsgebyrene utelukkende er et resultat av pålegg fra EU. Det er en forenkling som grenser til det uredelige.

Ja, EØS-reglene krever at vi slutter å dumpe kloakk i fjorden, og ja, renseanlegg koster penger. Men den egentlige grunnen til at sjokket blir så brutalt nå, er at Høyre og Frp har styrt Askøy i nesten 20 år uten å ta tak i de tøffe prioriteringene. Mens regningen har blitt skjøvet foran dem, har posisjonspartiene vegret seg for nødvendige gebyrjusteringer og latt infrastrukturen under bakken forfalle. Vannskandalen i 2019 står igjen som det ultimate beviset på hva som skjer når vedlikehold ofres på de borgerlige partienes alter for «utbyggingsvennlighet.»

Askøyværingene betaler ikke bare for EU-krav; vi betaler en skyhøy «strafferente» for lokalt etterslep. Allerede i 2019 lå Askøy på bunnen i Norsk Vanns kåringer. SINTEF-rapporten fra 2021 bekrefter bildet: Kommunen har vært villig til å bygge ut, men har sviktet i å stille krav til drikkevann og infrastruktur. At Frp nå peker på Brussel, er en ansvarsfraskrivelse for to tiår med manglende politisk mot.

Bompenger og trafikksikkerhet

Frp angriper bompenger, men vi minner om at det ble satt norgesrekord i bompengeinnkreving mens Frp satt i regjering. Bekymringen for lommeboken ser ut til å drukne i jubelen over motorveier med stadig høyere fart.

Hvis Frp vil tas på alvor når de snakker om myke trafikanter, må de slutte å stemme for «innsparinger» som fjerner underganger og trygge kryssingspunkter. I prosjekter som Lavik-Haugland har vi sett resultatet: Bygder deles i to av enorme veianlegg hvor det er «russisk rulett» å krysse veien til fots for å nå bussen. For kollektivreisende starter reisen ved inngangsdøren, ikke på holdeplassen.

At Frp i 2017 stemte mot å få de faktiske tallene på bordet før prioritering av rekkefølge, viser mangelen på økonomisk styring. Mantraet var «alle veier skal bygges». Resultatet ser vi nå: Veiprosjekter nord på øya står i fare, og kostnadene for gigantiske skjæringer og broer havner hos bilistene. Det er for sent å skylde på elbiler når man selv har lagt premissene for de dyreste løsningene.

Når er nok, nok?

MDG ser med bekymring på hvordan et simpelt politisk flertall får rasere uerstattelig natur. Når svaberg sprenges, skog hogges og myr dreneres for å gi plass til asfalt og betong, kommer det aldri tilbake. De grønne lungene på Askøy har krympet voldsomt de siste 20 årene, selv med en Statsforvalter som har forsøkt å holde igjen.

Vi trenger veier og boliger, men vi trenger også en langsiktig forvaltning som ikke ofrer naturen og fremtidens trygghet for kortsiktig politisk vinning. Askøy fortjener politikere som tør å ta ansvar for helheten – ikke bare de som er flinkest til å finne syndebukker.