LESERINNLEGG
En festival midt i en større debatt
Det gagner ikke noen når en lokal musikkfestival blir gjort til symbol på alt som oppleves som galt i en langt større utvikling.
Debatten om kunstig intelligens i musikk er både viktig og nødvendig. Den fortjener grundighet, nyanser og respekt for alle parter. Det som derimot ikke gagner noen, er når en lokal musikkfestival blir gjort til symbol på alt som oppleves som galt i en langt større utvikling.
Byfjordfestivalen har booket bandet Vestavind i august. Det har skapt sterke reaksjoner og store ord. Det er hevdet at vi bidrar til å drepe musikernes levebrød, at vi lurer publikum og at vi prioriterer algoritmer foran mennesker. Dette er påstander vi må svare på.
La oss begynne med fakta.
Vestavind ble booket på helt vanlig måte. Vi mottok flere titalls henvendelser om bandet fra publikum, så på responsen, vurderte strømmetall, type musikk og uttrykk – og tok kontakt. Akkurat slik vi gjør med alle artister.
Dette er ikke en booking som definerer festivalen, og med all respekt for bandet: de er ikke blant festivalens bærende navn. De tar ikke plassen fra andre etablerte artister, og de utgjør definitivt ikke festivalens identitet alene.
Videre er det viktig å understreke at dette er en livebooking. Forutsetningen er – og har hele tiden vært – at musikken fremføres live på scenen, av ekte musikere.
Vestavind stiller med fem musikere, som får betalt på lik linje med andre artister, og som står på scenen for å gjøre det musikere gjør: utføre sin lidenskap, spille musikk og skape magiske øyeblikk.
For mange er musikk ikke bare lyd, men arbeid og levebrød. Det har vi hatt med oss i denne vurderingen. Nettopp derfor har vi vært tydelige på rammene: åpenhet om bruk av KI, krav om livefremføring og respekt for musikerrollen.
Jeg er ikke noen forkjemper for KI-musikk. Det har jeg heller aldri påstått. Jeg er derimot en forkjemper for gode konsertopplevelser og magiske øyeblikk. Publikum kommer til Byfjordfestivalen for nettopp det.
Kunstig intelligens er kommet for å bli – ikke bare i musikken, men i nesten alle bransjer. Den erstatter ikke nødvendigvis mennesker, men supplerer måten vi jobber på. Det gjelder alt fra tekst og design til analyse, planlegging og produksjon.
Musikken er ikke et unntak. For de fleste er KI et verktøy, ikke en erstatning for skapende mennesker, uttrykk eller formidling. Det er fortsatt mennesker som står på scenen, som spiller, formidler og skaper de magiske øyeblikkene publikum kommer for.
Etter nasjonal oppmerksomhet i blant annet NRK og VG har flere større artister tatt kontakt med meg og fortalt at de selv bruker KI i større eller mindre grad – til tekst, idéarbeid eller produksjon. Forskjellen er at de ikke har snakket høyt om det. Vestavind har vært åpne fra første stund, og dermed er det vanskelig å si at publikum blir lurt.
Det er helt greit å diskutere rettigheter, rammer og regulering av KI i kunst og musikk. Den diskusjonen må gjerne tas. Men den hører hjemme på et høyere nivå, som hos lovgivere, organisasjoner og bransjen som helhet – ikke ved å henge ut én festival som gjør sitt beste for å balansere kunst, publikum, økonomi og ansvar. Byfjordfestivalen kan ikke – og skal ikke – være normgiver for hele musikkbransjens teknologiske utvikling.
Byfjordfestivalen er et aksjeselskap, ja. Men det er også et dugnadsprosjekt som har vært bygget stein for stein i snart tre år. Ingen av oss som står bak har blitt rike på dette – tvert imot. Vi har jobbet frivillig fordi vi tror på musikk, fellesskap og verdien av å gi noe tilbake: til lokale talenter, frivilligheten, idrettslag, næringsliv og gode formål. Det gjør vi hvert år – også når det ikke lønner seg.
Det er derfor krevende å bli fremstilt som kyniske profitører eller som «fienden» i en større kulturkamp. Kritikk må være mulig. Debatt må være velkommen. Men proporsjonene må holdes.
Ta gjerne diskusjonen om hvordan KI skal brukes, reguleres eller begrenses i musikken. Den diskusjonen kan vi ta. Men ikke kast Byfjordfestivalen under bussen i prosessen. Vi er en del av musikklivet – ikke en motstander av det.
Debatt bygger kultur. Demonisering bryter den ned.