LESERINNLEGG
«Det e bare noen ord for de, men for meg e det alt»
Hva skjer når vi dreper levebrødet til musikerne? Hva skjer med musikken da?
Det kan være fort gjort å la følelsene ta overhånd, å glefse kjapt uten å tenke seg om. Det kan fort bli rot, kaos og misforståelser av sånt. Vår lokale stolthet, Byfjordfestivalen, booket et «KI-band», og oppmerksomheten og ordene haglet fra alle kanter.
Jeg vet godt hvor jeg står i forhold til dette. Tenkte å holde det for meg selv, men så ble jeg spurt. Et kortfattet svar hadde vært å foretrekke, men det er umulig om dette skal ha noe for seg. Derfor ønsker jeg å fortelle hvorfor JEG står der jeg står.
Vi trenger regler
Populariteten til KI-apper og program der man kjapt kunne etterligne mennesker, kunst, videoer og musikk bare med et par tastetrykk, skjøt til værs for noen år siden. Og alle som potensielt kunne tjene penger på dette prøvde seg. Det er ikke brukerne sin feil. Dette er jo både spennende, imponerende og ikke minst veldig gøy.
Det ikke alle vet er hvordan generativ KI som brukes i disse sammenhengene med tekst, musikk, lyd, bilder og video, er utviklet. Generativ KI er en plagieringsmaskin. Det vil si at den samler data fra allerede eksisterende materiale og genererer nytt materiale som ligner på det den har lært. Den trenger ikke kopiere direkte, men den kan heller ikke fungere uten materialet som den er trent på.
Så inntil man får en viss regulering på denne prosessen så betyr det at artisters arbeid blir brukt uten tillatelse eller kompensasjon for å utvikle et nytt produkt. Dette produktet blir så brukt til å konkurrere med utøvende og skapende musikere. Altså et produkt basert på opphavsrettslig innhold uten samtykke.
Å bruke KI på en slik måte når det gjelder både musikk, tekst, bilder og video er problematisk med tanke på skapende kunstnere og eksisterende kunst. Når enkelte personer også bruker KI på denne måten, og de i tillegg påstår at, eller fremstår som om, de har laget musikken selv på lik linje som noen som faktisk har laget og skapt musikk, da er det igjen, for meg, problematisk.
KI-kunst bør være tydelig merket slik at publikum selv kan bestemme om de synes det er OK å støtte dette eller ikke. Det må komme tydelige regler og lover angående dette før jeg kan si at denne type bruk er greit.
KI er kommet for å bli
Ingen tvil om at KI er kommet for å bli, og at det er viktig å følge med i teknologiens kappløp. Jeg er ikke fremmed for ny teknologi, og jeg er ikke redd for det i seg selv. De som kjenner til meg, vet at jeg alltid har vært tidlig ute med å omfavne digitale verktøy i musikkproduksjon og å utnytte teknologien i livefremføringer.
Jeg skrev om elektronisk musikk og digitale musikalske verktøy i hovedoppgaven min på høyskolen, på et tidspunkt der lærerne ikke visste noe om dette emnet. Jeg har alltid brukt ny teknologi som verktøy.
Men når det kommer til det kreative og det skapende så har jeg stått 100 prosent for alt jeg har laget. Ingen loops og ingen samples heller, selv om det er vanlig for mange.
KI kan også være et fantastisk verktøy, som for eksempel kan effektivisere en arbeidsprosess. Og det er greit å leke seg med det. Det er greit å utforske det. Det er greit å bruke det for å lære seg ting og for å utvikle seg.
Men det er forskjell på å bruke det til å analysere en lydkilde – å kutte noen frekvenser eller til og med etterligne lyder med en softsynth – og det å gi ordrer til en en maskin eller mate den med noe nynning, og så spytter den ut en ferdig låt med fullt komp. Og ja, du kan justere litt og pusse på den i etterkant, men kan du med hånden på hjertet si at du har laget låten?
Jo mer av den skapende prosessen du bytter ut med KI, og jo mindre menneskelig «touch» det er i produktet ditt, jo mer minsker retten din til å kalle det ditt åndsverk. Du mister retten din til å si at du har laget dette. Og burde ikke tjene penger på det. I hvert fall ikke med god samvittighet.
KI i seg selv er ikke utfordringen. Det trenger heller ikke være den som bruker KI. Det er holdninger og hvordan vi velger å bruke denne teknologien vi bør ha et kritisk øye til. Så når flere og flere «KI-produsenter» entrer gressmatten med de andre spillerne som har jobbet hele livet for å bli med i spillet, da føles det ikke riktig.
Å ta musikk og musikere på alvor
Musikkfestivaler er «business». Såpass forstår jeg. Det satses stort økonomisk, og man må tjene for å få det til – ikke minst for å holde det gående. En av de største og viktigste utgiftene er jo faktisk honorarer til artistene som skal opptre. Artister som generelt er underbetalt hvis man skal omgjøre utgifter og arbeidstid til timebetaling.
For de fleste aktive og kreative musikere som har nådd et slikt nivå at de kan gi ut musikk, spille konserter og turnere, har brukt størstedelen av livet sitt til å utvide kreativiteten sin, bygge musikalske muskler, tillære seg kunnskap, utdanne seg (skole eller ikke), utvikle seg, finne og finpusse uttrykket sitt, presse seg og arbeide hardt for å komme der som de er nå. Og ikke minst i 2026; være en content creator.
De har også mest sannsynlig begått økonomisk selvmord ved flere anledninger for å kunne drive med, og å jobbe med, musikken. Slik ståa er i dag, så er konserter, og spesielt festivaljobber, faktisk en av de få mulighetene der artister fremdeles kan tjene penger.
Faser vi ut menneskeskapt musikk fra strømmetjenester og konserter, så sitter vi kanskje ikke igjen med så mye menneskeskapt musikk etter hvert. Hva skjer når vi dreper levebrødet til musikerne? Hva skjer med musikken da?
En musikkfestival er ikke en nøytral arena. Signalene de sender betyr noe. Ting henger sammen og valg vil få konsekvenser og ringvirkninger. Musikkfestivaler har et ansvar og bør vise forståelse for at det å gi en festivalspot til KI-skapt musikk, laget av algoritmer og stjålet «inspirasjon» som etterligner allerede eksisterende musikk, på bekostning av musikere som er beskrevet over her, kan virke sårende, hensynsløst, urettferdig og respektløst.
Vi må heller ikke glemme at utøvende musikere, låtskrivere, komponister og studioteknikere er yrkesgrupper – og bør, som alle andre yrker, tas seriøst og respekteres. Ikke viftes bort som ubetydelige eller lekes med som «bare underholdning». I hvert fall ikke av en festival som baserer hele sin eksistens på musikk.
Jeg håper, og liker å tro, at folk som måtte kaste seg inn i det harde arbeidet det tar å arrangere en musikkfestival gjør det fordi at de faktisk bryr seg om musikk, og at de motiveres og inspireres minst like mye av musikk, musikere og musikkopplevelser som de gjør av publikum og økonomisk vinning, eller hensyn – om du vil. Publikum må absolutt tas på alvor når man skal arrangere en musikkfestival. Men skal ikke musikk og musikerne tas på alvor også?
Åndsverk og mennesket: Uten å drukne i detaljer, så må det også nevnes at i Norge så har vi noe som kalles åndsverk og åndsverkloven, som gir opphavspersoner visse rettigheter overfor hva de selv har skapt.
Musikkens viktigste del
Store norske leksikon beskriver et åndsverk som «et verk som skyldes menneskelig tankevirksomhet; for eksempel et litterært verk, en film, et musikkstykke eller et kunstverk.»
Det er ikke tilfeldig at «menneskelig» er nevnt. Det er også viktig å forstå at musikk er så mye mer enn et produkt. Tenk litt på hva vi mister hvis vi BARE skal tenke på om produktet er godt nok, og tar bort hele prosessen.
Musikk er sosialt på så mange nivå. Musikk er et verktøy, redskap og et hjelpemiddel. I de fleste sine hverdager, men også innen skolen og helsevesenet. Ikke uten grunn. Alle har et forhold til musikk. Musikk vekker følelser. kreativitet, kommunikasjon, samspill og utvikling.
Å være kreativ, å uttrykke, å skape, å feile, å lære, å vokse. Alle disse tingene som er en del av livet. Alle disse tingene kommer med musikken, og finnes i prosessen med å skape og å lære musikk.
Musikk er bygget på mønstre og systemer, men også på følelser, menneskelige erfaringer og intuisjon. Jeg ønsker ikke å bidra til at vi tar bort åndsverket i musikken, og tar bort den delen av prosessen som jeg, et kreativt og skapende menneske i utvikling, anser som den viktigste delen av musikk, og den viktigste delen av det å lage musikk. Grunnen til at jeg elsker musikk.
Om vi sier at det er greit å ta bort en så stor del av den skapende prosessen, og en så viktig del av musikken, så tror jeg at vi er med på å ødelegge mer enn vi vinner.
Bare noen ord
Alt dette er grunnlaget for standpunktet mitt.
Jeg ville altså ikke valgt å støtte et såkalt KI-band ved å gi dem plass på en så stor og seriøs musikkfestival når man har så begrenset sceneplass.
Jeg tror mange kan ha forståelse for mitt ståsted. De fleste musikere forstår dette. Til og med medlemmene i (tidligere) Vestavind selv forstår det, da to av dem allerede har trukket seg fra bandet. For meg handler det om forståelse, respekt og integritet. Og musikk.
«Det e bare noen ord for de, men for meg e det alt».