Fascinert av det mystiske

- Jeg skriver først og fremst for å underholde, sier Adele Jaunn.
Hun er nå aktuell med sin første novellesamling.

Jaunn er kjent som kunstmaler, illustratør og barnebokforfatter med atelier i Kjerrgarden, og har en lang rekke utgivelser bak seg (se adelejaunn.no). Inspirasjonen til mye av sin virksomhet finner hun i forblåste landskaper - enten det er dagsturer til fuglereservatet på Herdla eller bilferier i Skottland. 

Hotell med tårnrom

- Tittelnovellen foregår på et gammelt hotell langt ute i det skotske høylandet, forteller hun.

- Er det et hotell som faktisk finnes?
- Ja, og jeg har vært der - så jeg har basert beskrivelsen på det jeg kan huske fra mitt opphold der. Jeg har reist mye på egenhånd, og har latt meg inspirere av ting jeg opplevde på reisene.

- Er personene basert på folk du har møtt?
- Nei, akkurat karakterene skaper jeg selv. Boken har heller ingen selvbiografiske elementer, men jeg har latt meg inspirere av hendelser, folk og steder. Når jeg skriver, tenker jeg på historiene som en film. Da blir det også litt lettere å skrive.

Fortellingene hennes har på en måte samme type rytme; nesten som en limerick - slik at de slutter med en brå overgang. Dette er spesielt tydelig i bokens siste novelle, «Nå kan du angre» - der det siste avsnittet brakte frem en tåre i øyekroken hos denne leseren.

- Det er jo den reaksjonen jeg ønsker å vekke i folk, sier hun når jeg forteller henne dette.

- Jeg vil jo at historiene skal være engasjerende for leseren - og ikke minst underholdende og litt tankevekkende.

- Har du noe budskap i fortellingene?

- Hver historie er egentlig sitt eget stemningsfulle univers. Noen av de har budskap, andre er mer underholdende på en måte.

Filmatiske fortellinger

- Fortellingene handler stort sett om tilfeldige møter mellom mennesker. Jeg opplever stadig vekk slike ting i livet mitt. Det er sånne ting jeg lar meg inspirere av.

Tittelnovellen er ganske klassisk bygget opp. Den kan minne om «The Canterville Ghost» av Oscar Wilde.

- Jeg elsker slike gamle spøkelsesfortellinger, så det er mye spøkelser i bøkene mine. Helt siden jeg var liten har jeg latt meg fascinere av det mystiske og overnaturlige. Det er gøy å skrive om det også, så ideene bare ramler ned i hodet på meg.

Jaunn skriver filmatisk på den måten at mange lesere vil legge merke til detaljer rundt personene. De språklige bildene fanger stemningen.

- Jeg elsker å beskrive detaljer jeg ser rundt meg for å skape en stemning, og det er ikke lett å mane fram disse. Altså, det er ikke lett å skrive; det kan være lett, og det kan være vanskelig, om du forstår, sier hun. 

- Noen ganger bare ramler det ned, mens andre ganger må jeg mane det frem. Men jeg har fått mange gode tilbakemeldinger og er ganske fornøyd med resultatet.

- Fugler er fascinerende skapninger

Jaunn har også gitt ut en diktsamling, der hun har illustrert de stemningsfulle tekstene med egne malerier og akvareller. Selv beskriver hun den som «en visuell reise i fuglenes verden». Flere av novellene i «Tårnrommet» har også med fugler, ikke minst den underlige «Øyrikets vokter» - der man nærmest ser og hører fuglene kvinnen observerer på en øy ytterst i havgapet.

- Fugler er vakre og fascinerende skapninger. Jeg kommer fra en naturglad familie, og kjøpte min første fuglekikkert da jeg var 15 år gammel. I ungdomstiden kunne jeg tilbringe timevis utendørs i skog og mark for å se etter forskjellige fuglearter, forteller hun.

- Naturopplevelser har vært en stor drivkraft for min kreativitet, både gjennom tekst og bilder, noe mange av mine historier og dikt bærer preg av. For meg gir det mening å skrive om det som ligger mitt hjerte nærmest, men det er fint å kunne bryte ut av komfortsonen innimellom - og skrive om ting som ikke er like familiært.

Klar med romantisk komedie

Det er også mye romantikk i «Tårnrommet», uten at det er rene kjærlighetsfortellinger. Det er heller mer slik at leseren aner at det kan bli noe, og så er det opp til denne å spinne videre på historien.

- Romantikk kan fort bli veldig klissete, så jeg unngår å gjøre for mye ut av det. Jeg vil at det skal være litt subtilt og litt koselig - litt sånn hyggelig romantikk, sier hun.

- Jeg tror folk trenger litt lettere litteratur. I dag er det blitt slik at det nesten må være et litterært verk for å få oppmerksomhet. Mine fortellinger er lettleste og underholdende, så de er nok ikke dét de store forlagene ser etter. Selv kjeder jeg meg veldig lett når jeg leser, så jeg skriver egentlig de bøkene jeg skulle ønske jeg kunne lest selv.

- Og snart kommer du med din første roman?

- Det stemmer. Jeg brukte hele fjoråret på å skrive den. Det er en romantisk komedie, så det blir spennende å se hvordan den blir mottatt. Planen er å gi den ut til sommeren.