- Jeg har fått fantastiske minner

Solfrid Bogevik er kanskje mest kjent på Askøy gjennom hennes arbeidsplass, da mange stifter bekjentskap med 36-åringen via hennes jobb som apotektekniker hos Apotek1 på Kleppestø senter. 

Medfødt handikap

Hun er opprinnelig fra Lindås, men flyttet til Erdal for to år siden da hun fikk fast jobb her.

Solfrid har ryggmarksbrokk, som var medfødt.

- Jeg har alltid brukt rullestol. Så det har ikke blitt så mange fjellturer akkurat, selv om både jeg og familien min alltid har likt å være ute i friluft.

Visste ikke så mye om Trolltunga

En venninne som hun spiller rullestolhåndball med inviterte henne til å bli med organisasjonen «Gi en hjelpende hånd» til Trolltunga i Odda. Disse arrangerer turer av ulikt slag for handikappede.

- Jeg visste egentlig ikke så mye om Trolltunga og hvor krevende turen er selv for friske. Da jeg fortlate venner og familie om hva jeg skulle være med på, så sa de bare «oj», ler Bogevik.

Turen opp til Trolltunga starter med en svært bratt stigning, som normalt tar en times tid for friske bein. Deretter er det noen timers gange innover i fjellheimen før den spektakulære tungen stikker ut i all sin prakt.

- Vi brukte omlag fire og en halv time opp, og omtrent like lang tid ned, forteller Bogevik.

God støtte

Hun hadde med seg den ene søsteren sin, og de overnattet i telt på toppen. 

- Det var en fin tur. Jeg satt med gode puter og god støtte. Stolen hadde håndtak foran og bak, samt at jeg hadde to personer på sidene som bar i selve rammen på stolen, forklarer hun. 

Under stolen var det et stort hjul. I tillegg var det en hjelpemotor for den som gikk bak, som kom til nytte i oppoverbakkene, og som kunne bremse i nedoverbakkene. 

- I enkelte bratte partier var det syv personer som måtte ta i et tak, nikker Bogevik. 

- Sterkt å se

Hun forteller at turleder Arthur Enders kan vise til god erfaring med denne turen. Han har totalt 18 turer opp hit, og fire med denne spesialstolen. 

Enders selv er storfornøyd med turen.

- Først og fremst vil jeg rette en stor takk til Solfrid som sa ja til å bli med på denne turen. For meg er det alltid en stor glede å se funksjonshemmede mennesker sitte på Trolltunga – eller andre topper – og få oppleve den vakre naturen vi har rundt oss. Det er sterkt å se at drømmer kan oppfylles, og at det meste faktisk er mulig med litt hjelp, sier han. 

- Hvordan var det å bære henne opp?

- Turen til Trolltunga ble helt fantastisk. Vi fikk nydelig vær, tørre stier og en utsikt som tok pusten fra oss – både på vei opp og ned. I tillegg fikk vi muligheten til å overnatte på toppen og nyte solnedgangen. Selv om jeg vet at det ikke er lett å sitte i rullestol på en humpete og ujevn sti, var Solfrid smilende hele veien. Det varmer hjertene våre, smiler han.

Enders vil også rette en takk til Kavlifondet og alle andre som har støttet prosjektet og sett verdien i dette. 

- En spesiell takk går til vår fantastiske frivilliggjeng, som alltid stiller opp med hjerte og engasjement.

Burger, så klart

Bogevik synes gjengen var veldig hyggelig å være i lag med.

- Det ble en kjempetur og en skikkelig fin opplevelse for meg, sier hun.

Hun kom seg helt ut på tungen, men da på ryggen til turlederen.

- Det er en stige man må ned for å komme seg ut på tungen. Jeg har ikke høydeskrekk, så det gikk veldig fint å være der ute, sier hun. 

Med medbragt stormkjøkken ble det en saftig burger til middag.

- Vi måtte ha noe skikkelig mat, ler hun. 

- Jeg sitter igjen med mange gode minner og er veldig takknemlig. Det kan godt hende at jeg blir med på andre turer gjennom denne organisasjonen, sier hun.