EKSPERT: Askøymannen Stian Revheim hos DNB kan alt om pensjonsordninger, også de nye reglene som vedtas på Stortinget torsdag.

Stian gir deg alt du trenger å vite om det nye pensjonssystemet

Nå skal pensjonen din endres. Stian Revheim fra Askøy er pensjonsekspert i DNB, og gir oss her en innføring i de viktigste endringene.

Publisert Sist oppdatert

Stortinget kommer torsdag 21. mars til å vedta endringer i pensjonsordningene. Stian Revheim bor på Krokåsfeltet og jobber som pensjonsekspert hos DNB. Her forteller han hva endringene går ut på. 

- Pensjon er noe som angår oss alle, men som kanskje ikke interesserer oss før vi begynner å nærme oss 60-årene, innleder han.

Jobbe lengre før du får bli pensjonist

- Den aller største endringen er justering av pensjonsalderen, altså tidspunktet når du får lov til å ta ut pensjon. Denne alderen vil fremover bli levealdersjustert, som betyr at den skrus oppover etter hvor lenge det er forventet at vi skal leve. Dette betyr at alle som er født etter 1964 må jobbe litt lengre enn de som er født før, forteller Revheim.

Justeringen skjer med omlag ett år lengre i jobb for hvert tiende år. Er du født i 1974 må du jobbe til du er 68, er du født i 1984 må du jobbe til 69 år, er du født i 1994 må du stå til du er 70 år, og hvis du er en 2004-modell må fu holde det gående til du er 71 år.  

Bedre ordninger

- Men hva med de som av ulike årsaker ikke kan stå løpet ut?

- Det innføres en «sliterordning» for de som av ulike grunner ikke kan stå i jobb til den nye pensjonsalderen. Disse skal kunne gå av litt tidligere, og motta en liten ekstra pensjon. Hvem som skal omfattes av en slik ordning er enda ikke klart, forklarer han.

Det blir også endringer knyttet til uførepensjon.

- Justeringene gjelder for hvor lenge uførepensjonen skal gi opptjening av alderspensjon, og når man skal få gå over fra uførepensjon til alderspensjon. Her innføres en delvis skjerming for levealdersjusteringen, men detaljene er enda ikke klare, sier han.

Minstepensjon blir garantipensjon

Det nye pensjonssystemet vil ikke lengre ha minstepensjonister. 

- Men de som har oppspart minst pensjon gjennom livet vil motta et garantipensjonstillegg som sikrer de en minimumspensjon. Nivået på denne garantien vil fremover justeres etter folketrygdens grunnbeløp, som igjen justeres etter blant annet inflasjon og lønnsvekst. Endringen gjøres for at de med lavest pensjonsopptjening skal være sikret et pensjonsnivå i fremtiden som følger den generelle veksten i samfunnet, forklarer eksperten.

Sjekk pensjonen din selv

- Det eneste som er sikkert for pensjonen din er at dette ikke er siste gang den blir endret. Men det betyr også at du allerede i dag kan gjøre enkle, smarte grep for å sikre deg selv best mulig muligheter i fremtiden, sier Revheim.

Askøymannen oppfordrer deg til å passe på at pensjonen som spares fra arbeidsgiver forvaltes på en fornuftig måte. Her kan du logge deg på norskpensjon.no for å sjekke status.

- Spar selv til fremtiden hvis du kan, og ta deg en tur i skogen. God helse og muligheten til å stå lenge i jobb, er nok den billigste «pensjonsinvesteringen» du kan gi deg selv, poengterer Revheim.

Powered by Labrador CMS