Opp halv syv om morgenen, på kontoret cirka halv åtte, sette på kaffe, begynne å lese e-post og svare på de som trenger svar der og da, planlegge dagen, forberede eventuelle innlegg på eller til møter, jobbe med Ungdom ved roret-saker, jobbe med SoNoM-saker og så videre.

Det er vel egentlig ikke så mange vanlige hverdager, da jeg er så heldig å få være med på så mye forskjellig innenfor kulturfeltet, og da spesielt innenfor ungdomsmedvirkning som står hjertet mitt veldig nær.

Etter jobb: hjem og lage middag, pusle på i huset, kaffe med fruen og kanskje øve litt med bandet.

He, he, dårlig gjort å gi meg et slikt spørsmål. Jeg/vi trives veldig godt der vi bor nå, på vei ned mot Friluften i Kollevåg.

Det er utrolig mange flotte plasser på Askøy, og faktisk da jeg som distriktskoordinator for MOT-Norge skulle holde lærerforedrag på Fauskanger barne- og ungdomsskule for rundt 20 år siden, kom jeg til Askøy for en av de første gangene. Jeg hadde god tid og kjørte litt rundt på øyen. Jeg husker at da jeg kom fram til skolen, fortalte jeg lærerne at jeg hadde fått en ny drøm: En gang ønsker jeg å bo på Askøy! I 2006 flyttet vi dit vi fortsatt bor i dag.

Nå vil jeg jo si at det først og fremst er menneskene som gjør at en trives der en er, og i den forbindelse må jeg vel trekke frem Follese som et av mine «hjertesteder», da jeg har fulgt utviklingen der gjennom SoNoM (Sammen om nærmiljø og møteplasser). I Follese har jeg fått lov til å være med og «forske litt» sammen med barna på Follese skole og fått følge det tette samarbeidet mellom skolen og FOLK (Follese kultursenter).

Nå er jeg jo født og oppvokst på lille Rjukan, så jeg tenker at dette med å ha gåavstand til det meste også tiltaler meg, slik som en bygd som Follese.

Spør heller: Hva er det Askøy har?! Altfor mange er så opptatt av hva vi mangler og blir så fokusert på dette. Vi må alle bli bedre på å se hva vi har, og så skal vi bygge ut fra det. Askøy har flotte engasjerte mennesker, flotte steder, nærhet til en storby og samtidig «landlig» preg, mange fritidstilbud og så videre.

Spør heller: «Hva kan vi bygge på, og hvem kan vi bygge med?» Jeg vil påstå at positivitet avler positivitet, og negativitet avler negativitet. Jeg vil si at én ting som er positivt med det negative, er at det trenger du ikke bruke en kalori på å lete etter. Ikke bekymre deg for at det ikke skal synes, det dukker nemlig opp uansett.

Det positive derimot må en til tider lete etter og sette søkelyset på. Bruk lommelykten til å lete etter det positive. Det er disse tingene du skal bygge på!

Bok: Gunnar Staalesen: 1899 Preludium. Jeg er veldig glad i historie, da det for meg er med på å skape identitet. Når jeg bor her jeg bor, er det viktig for min identitet å kjenne til historien og kulturen som har gjort Askøy og Bergen til de stedene de er i dag. Det er historien og kulturen vi bygger fremtiden på.

Film: Ladies First. Ikke verdens beste film, men den gir en refleksjoner om hva hvis de typiske kjønnsrollene og maktstrukturene hadde vært byttet om. Så om «machoguttene» tør å se den med åpent sinn og tør å reflektere rundt den i ettertid, så ...

Å bestige flest mulig fjell og skryte uhemmet av det i sosiale medier. Neida, det finnes vel ingen overvurderte sommeraktiviteter. En gjør selv det som gir en energi ... eller kanskje jo: De ekstremt dyre aktivitetsparkene som selger «opplevelser» i form av ekstremt dyre inngangsbilletter og ting en får kjøpt der. Har vel ikke så kjempesans for det.

Dette er jo noe av fokuset på sommeraktiviteter for barn og unge (UngFerie), som jeg gjennom min jobb får lov til å bidra litt med. Dette med at ungdom gjennom lag og foreninger får seg en liten sommerjobb for å skape gratis lavterskeltilbud til barn og unge. Her får en både i pose og sekk! Ungdom får seg sommerjobb og får være gode rollemodeller for barna, og barna får flotte aktiviteter og ungdom de kan se opp til og være med, og ikke minst oppleve at ungdommene har lyst til å være med dem.