Slik halverte barne­hagen matsvinnet

Til og med brokkolistilken havner i lakseformen når barna i Læringsverkstedet Soltun barnehage lager lunsj. Det handler om å bringe sunne og bærekraftige verdier videre til neste generasjon.

– Patrick, vær forsiktig, du skjærer deg nesten i fingeren! 

Alexander (5) er bekymret for kompisen. 

Patrick (3) har akkurat kuttet en rødløk i to. Løklukten henger som en sky i rommet. 

– Jeg klarer det, svarer kameraten med et lurt smil.

– Kuttet suppeposene

– Kan vi ikke kalle dette ekte matglede? spør styrer i Soltun barnehage, Christin M. Grøttå.

– Her får barna bruke kjøkkenredskaper og skjærebrett. Sansene tas i bruk – de får lukte og smake, noe som igjen trigger noe hos dem. Gulroten er hard, fisken er myk. Barna får mye språktrening gjennom dette. Det er gull verdt. 

– Måltidet er også en arena hvor barna får smakstrening, øver seg på å vente på tur og sende til hverandre. De deltar i hele prosessen og lærer hvor råvarene kommer fra, sier Grøttå.

Før barnehagen ble en del av Læringsverkstedet i 2016, var kjøkkenskuffene fulle av tubeoster og Toro-suppeposer. Nå serveres kun mat laget fra bunnen – av gode, sunne råvarer.

– Når man skal beregne mat til 62 barn, må varene utnyttes på best mulig måte. Minst mulig matsvinn. Det handler om å lære barna gode verdier tidlig, skape holdninger og samtidig formidle globale utfordringer gjennom tilberedning av et felles måltid, sier Grøttå.

Fra blomkålsuppe til byggrynsgrøt

Når «Restaurant Soltun» åpner dørene, byr de ofte på tomatsuppe eller fyldig blomkålsuppe – eller nyere smaker som favoritten gulrotsuppe og den siste nyheten: potetsuppe, som anbefales varmt.

På barnehagens grøtdag veksler de mellom havregrøt, byggrynsgrøt og den nyeste varianten: kjøleskapsgrøt. Som erstatning for sukker bruker de litt most banan, kanel eller smoothieblanding. Det gir fine farger og frisk smak.

Når det er fiskedag, serveres gjerne tradisjonelle fiskekaker eller fiskepinner med grønnsaker og pasta eller potet.

Praten har stilnet rundt det avlange bordet. Det er underlig stille til å være barnehage. Dypt konsentrert arbeider alle med hver sin kutteoppgave. Plutselig brytes stillheten.

– Nå kutter vi like fort som ninjaer, foreslår Alexander og hakker raskt over gulroten han nettopp har skrelt. 

– Ja! svarer Patrick og hiver seg på.

Laks i grønnsaksform

Dagens lunsjkokker – Amelia, Livia, Alexander, Patrick og Ella fra avdelingene Regnbuen og Månetoppen – er i full sving med å tilberede storfavoritten laks i grønnsaksform rundt det lille kjøkkenbordet i barnehagen ytterst i Hetlevik. 

I etasjen under, på avdeling Solstrålen, er de minste snart klare for kremet blomkålsuppe med focacciabrød og sprøstekte krutonger – tilberedt av gårsdagens brødrester.

Livia (3) holder stolt opp en brokkolibukett hun viser til pedagogisk medarbeider Anja Jakobsen. Hun klarte å dele den med kniv – helt selv, får vi vite.

Amelia (4) er i gang med å tømme skjærefjølen for brokkolibuketter i ulike størrelser. Rett i metallbollen. 

– Ja! roper Ella (2) som sitter like ved. Hun har oppdaget at hun med litt håndkraft kan knekke blomkålbukettene i to. 

Hun stråler. – Hard, sier hun og rekker en bukett blomkål til pedagogisk medarbeider Renate Strømsnes.

«Et godt måltid»

Konseptet Et godt måltid handler om mye mer enn bare å spise seg mett.

– Det å hjelpe til med å dekke på før måltidet og ha tid til å studere et fiskestykke, skaper undring og samtaler. Hva er fiskeskinn? Hvor kommer fisken fra? Til slutt ser barna at det de har laget blir til felles lunsj for hele barnegruppen, smiler Grøttå.

Hos de minste på avdeling Solstrålen øver de på å rydde av bordet etter måltidet. De som klarer det, vasker seg selv med klut. Det handler om helheten – å skape en god matopplevelse i alle aldre.

Undring rundt bordet

– Brokkolien var veldig hard, synes Amelia og løfter en hel brokkoli opp på skjærefjølen. Anja spør barna om de vet at man kan spise stilken. 

– Kan jeg få smake? spør Amelia. 

– Ja visst, svarer Anja og skjærer bort det ytterste laget på den knudrete stilken. Amelia vil ha mer – så godt var det. 

– Mmm, sier Ella og tygger.

Nå kaster også Alexander seg på og vil smake. Han rynker på nesen, men smaken overrasker.

Renate setter frem laksestykkene på bordet. Anja river forsiktig av fiskeskinnet. 

– Hva er det? spør barna undrende. 

– Fiskeskinn. Det er seigt, det spiser vi ikke – det tar vi bort, forklarer Anja. 

– Det tar vi bort, gjentar Livia (3).

– Hvordan blir det å skjære i laks, tror dere? 

– Jeg vet ikke, det har jeg ikke gjort før. Jeg liker ikke laks heller, påstår Amelia, mens hun likevel skjærer små biter og er opptatt av at det skal være nok til alle. 

– Oi, nå griser vi litt på bordet. 

– Det går helt fint, det kan vaskes bort, svarer Anja.

Ella (2) rynker på nesen og rekker ut de litt for store plasthanskene. Hun og de andre vil ha hansker – akkurat som de voksne. 

– Hun er klissete av laksen, sier Amelia.

– Pleier du å hjelpe til med matlaging hjemme? 

– Ja, jeg lager middag og kutter grønnsaker, svarer Amelia. 

Ella er mest opptatt av å fortelle at blomkålen var hard. 

– Hvordan var det å skjære i fisken, da? 

– Den var helt myk, sier hun og gestikulerer. 

- Og så klarte jeg det! smiler hun fornøyd.

Styrer Grøttå mener motiverte ansatte som ser verdien av et godt måltid er alfa og omega. De må være opptatt av mat som fag og motivert for hele prosessen.

Barnehagens matansvarlige

Det er ikke tilfeldig at Anja Jakobsen (Regnbuen), Renate Strømsnes (Månetoppen) og Martha Linn Johnsen (Solstrålen) har fått rollene som matansvarlige i Soltun.

De setter sammen menyer for fire uker av gangen – basert på barnas ønsker. Favorittene er taco, pizza, kjøttboller og lapskaus. Blir en rett populær, får den bli litt lenger på menyen – som gulrotsuppen.

Maten skal være næringsrik og variert, men man må unngå å introdusere for mange nye ting på én gang.

– Første gang vi serverte fiskegrateng, rynket barna på nesen. Men vi gjentok og repeterte. Nå spør de når vi skal ha det igjen, sier Anja.

De har lært på kurs at noen barn må smake opptil 15 ganger før de liker noe.

Hvordan maten presenteres spiller også en stor rolle. I stedet for å mose alt sammen, danderer de maten porsjonsvis på tallerkenen. Da kan barna selv velge hva de vil smake på og i hvilken rekkefølge.

Inspirasjon fra Selvaag og Brimi

Inspirasjon har de fått fra matkurs og jevnlige Teams-møter med den muntre og matglade kokken Frode Selvaag – kjent som «Ryfylkekokken».

Selvaag gir tips og ideer til de 250 Læringsverkstedet-barnehagene i landet. Neste gang kommer selveste «sjalottlaukens far», Arne Brimi, på besøk. Både Martha Linn og Renate har besøkt Brimis restaurant Vianvang i Brimiland, ved foten av Jotunheimen, for å få dypere innsikt i matfaget.

Etter kursing i Et godt måltid fikk barnehagen øynene opp for fibramel, byggryn og gode allergivennlige alternativer.

– Det har vært betryggende å ha mentorkokken Frode som veileder. Barna spiser enormt mange måltider i barnehagen. Riktig ernæring er viktig, sier Grøttå.

Fra blomkålsuppe til byggrynsgrøt

Når formiddagsrestauranten åpner dørene, byr de ofte på tomatsuppe eller fyldig blomkålsuppe – eller nyere smaker som favoritten gulrotsuppe og den siste nyheten: potetsuppe, som anbefales varmt.

På barnehagens grøtdag veksler de mellom havregrøt, byggrynsgrøt og den nyeste varianten: kjøleskapsgrøt. Som erstatning for sukker bruker de litt most banan, kanel eller smoothieblanding. Det gir fine farger og frisk smak.

Når det er fiskedag, serveres gjerne tradisjonelle fiskekaker eller fiskepinner med grønnsaker og pasta eller potet.

Praten har stilnet rundt det avlange bordet. Det er underlig stille til å være barnehage. Dypt konsentrert arbeider alle med hver sin kutteoppgave. Plutselig brytes stillheten.

– Nå kutter vi like fort som ninjaer, foreslår Alexander og hakker raskt over gulroten han nettopp har skrelt. 

– Ja! svarer Patrick og hiver seg på.

Smakskalender i desember

For å få barna til å prøve nye smaker, har barnehagen smakskalender i desember – én ny ting hver dag. Det kan være en bit mørk eller hvit sjokolade, en hel muskatnøtt eller krydder fra den fjerne østen – som kardemomme eller hel kanelstang.

Det handler om å bli kjent med konsistens, lukt og smak. For å lære navn og nyanser må man få kjenne forskjellen. Jo større barna blir, jo mer kresne kan de bli – derfor er barnehagens påvirkning viktig, mener Anja.

– Når barna ser at andre liker noe, vil de ofte også prøve. Det er lett å si «jeg liker ikke» til noe man ikke har smakt før. Og kanskje er det litt godt likevel, sier hun.

Kjøkkenhage og bærekraft

I barnehagens kjøkkenhage spirer hvitløken etter å ha overlevd vinteren. De matansvarlige følger nøye med. Tidligere har de lykkes med å dyrke gulrøtter, poteter, paprika og sukkererter – til stor glede og undring for barna.

Siden januar 2023 har barnehagen, sammen med kokk Frode Selvaag, hatt fokus på å redusere matsvinnet. Hver dag veier de tre avdelingene matsvinnet og registrerer det i tre kategorier i barnehagens egen app:

• Tallerkensvinn – mat som blir liggende igjen.

• Matrester – mat som er igjen i gryten.

• Kjøkkensvinn – skrell, fiskeskinn, eller utgåtte varer.

Bare de siste to årene har matsvinnet blitt kraftig redusert. Sammen med økte matpriser har det gjort dem mer bevisste på innkjøp, og de har til og med kunnet oppgradere råvarene.

På verdensbasis kastes en tredjedel av all mat. I Norge utgjorde matsvinnet 451.600 tonn i 2023 – 82,3 kilo per innbygger, ifølge NORSUS.

Halvert matsvinn med små grep

Ryfylkekokken Frode Selvaag er dypt imponert over barnehagens tiltak, som har halvert matsvinnet.

– Soltun har virkelig stått på for å skape en holdningsendring. Jeg tror det har smittet hjem – barna minner foreldrene på å ikke kaste mat, sier han.

Han tror barnas medvirkning gjør dem til matsvinn-agenter. 

– Lavt matsvinn gir bedre kjøkkenøkonomi – noe som gagner barna og foreldrene. Vi forvalter matpengene med respekt.

Barna skal få best mulig mat for pengene foreldrene betaler inn.

– Lavt matsvinn gjør at vi kan øke kvaliteten på råvarene – mer fersk fisk og gode råvarer, sier Selvaag.

Da barnehagen startet målingene i januar 2023, var gjennomsnittlig matsvinn 120 gram per barn per dag. I februar var de nede i 31 gram.

Selvaag mener det er viktig å lære barna sunne måltidsvaner. 

– Små grep som å la barna forsyne seg flere ganger i stedet for én stor porsjon, gjør at de kjenner etter om de faktisk er mer sultne. Vi prøver å gjøre dem bevisste – og kanskje påvirker det både foreldre og besteforeldre også, konkluderer styrer Grøttå.