Onsdagsgjengen på onsdagstur

Under stjerneklar himmel tar vi fatt på første etappe. Hodelyktene fra 14 turgåere lyser som ildfluer i mørket, opp den noe isete Kjærlighetsstien i Florvåg.

Denne har fått sitt navn etter kysselydene fra buskene oppover her, etter ungdommene som hadde vært på dans på Bergheim. Willy Knutsen, som er en av kveldens to lokale turledere, byr på litt lokalhistorie attåt.

Fortellinger fra Florvåg

Noen av turgåerne er lokale, mens andre ønsker å oppdage nye turperler lokalt på Askøy. I et fellesskap. Ikke bare fremmer onsdagsturene til Askøy Turlag gratis folkehelse, de skaper også samhold mellom kjente og ukjente mennesker. Det de har felles, er turgleden.

Willy fortsetter med historieformidling om forskkjellige ting som lå her før: En kobbermølle, et skipsbyggeri, Florvåg verk – og det fantes både kleshengerfabrikk og smørfabrikk. 

- Florvåg var en industribygd med bortimot 14 bedrifter den gangen, forteller han.

- Kraftstasjonen husker jeg fra jeg var guttunge. Den produserte strøm til alle fabrikkene.

Bestefaren hans fortalte også om tyskerne, som brukte Florvåg som opplæringsplass for rekruttene.

Onsdagsturer i godt lag

Hver onsdag i en årrekke har turlaget gått onsdagstur, med unntak for juleferier og påskeferier. På turene kan du oppleve ukjente stier sammen med andre turglade. Stort sett er de 10-14 stykker som møter opp, Sven Raae er turleder to, og går bakerst for å sikre at alle er med.

- Hvert skritt hjelper på julefettet, skrøner han, med et aldri så lite glimt av alvor. 

- Turene er sosiale. Man kommer seg ut og får et lite avbrekk. Dessuten blir man introdusert for mange nye turperler.

Turene prøver de å spre godt ut over øyen, slik at alle kan bli med på lokale turer i sitt nærområde. Andre ganger går de turer utenfor Askøy.

- Når man går sammen er det lettere å komme seg ut på tur, særlig nå på den mørke tiden av året, sier Arnt-Inge Solvang, som har bodd på Askøy i 50 år. 

- Turfellesskapet her om onsdagene er utrolig kjekt. Alternativet kunne fort blitt sofaen nå på denne kalde årstiden. Det er kjekt å gå en gjeng sammen.

De gode samtalene

Det kjølige draget i luften stopper ingen. Som det sies; det finnes ikke dårlig vær, det er klærne det står på i så fall. Og med brodder kan man trygt gå på det meste av føre. Utstyrsliste for hver tur legger også turlaget ut i forkant av turen.

På toppen av Bergheim tar de seg en kjapp pause, og vi får tatt et lagbilde av den sporty gjengen. Turleder Willy forteller at her som fotballbanen ligger nå, lå det tidligere et stort vann.

Tidligere turistsjef i Bergen og florvågværing,Ola Hiis Bergh (94) ga i den tid området til Florvåg idrettslag – som brukte årevis på å fylle igjen plassen for å lage fotballbane. 

- De fikk 5000 kroner, resten ble gjort på dugnad, forteller han.

- Her har også vært mye slåssing og spetakkel under dans i bygningen på Bergheim i sin tid, legger han til.

De gode samtalene fortsetter nedover bergheimsvingene, i pratetempo. Her drev oldemoren til Willy kafé i sin tid. Prater går om løst og fast, alt fra Trump og ønsket om overtakelse av Grønland til stedsnavn i Florvåg og dugnadsgjengen sitt briljante arbeid på veien opp mot Brikafjellet.

- Angrer aldri på en tur

Turen går videre opp mot Kleppe, og fortsetter inn grusveien over Dyrdalsfjellet. Halvmånen lyser neongult over Askøybrua. Kveldens utsikt fra grusstien på Dyrdalsfjellet er både magisk og vakker på samme tid.

- Du angrer aldri på en tur du blir med på, men kan gjerne kvie deg for å gå ut døren, sier turleder Sven. 

- Men har du først kommet deg ut så er du i gang. Alle onsdagsturene tilpasses etter årstid og føre så langt det lar seg gjøre,  forsikrer han. 

- Og det er aldri noen skam å snu, som forrige onsdag på den heftige isen på grusveien mot Haugland. 

Dyrker turglede

Formålet er turer som dyrker turglede, som igjen fremmer folkehelse. Et gratis lavterskeltilbud om lokale turer uten påmeldingsplikt for den som vil.

Alexander Askildsen fra Florvåg har møtt opp til sin første onsdagstur i kveld. I mars har han planer om å ta turlederkurs på Fauskanger skole for å bli turleder. Da får man samtidig tilgang til turlaget sine hytter.

- Jeg håper kanskje å få et fellesskap med andre folk som også ønsker å gå lengre turer, kanskje oppover i fjellet. Men da må man ha ekstra kursing, sier han.

Svenskevits

Askildsen er opprinnelig fra Hanøy, og har brukt fjelltoppjakten for å oppdage nye steder på Askøy.

- Naturen er jo best. Kjekt at vi går sammen som gruppe, synes han.

- Og som regel skiller onsdagene seg ekstra godt ut på skrittelleren, ofte viser den det dobbelte, som 12-15.000 skritt.

Her går ingen alene. De går i samlet tropp – og venter på hverandre. Turlederen som går til slutt passer alltid på at alle er med. Det skal være en god opplevelse for alle.

- Alle de fine folkene

Når latteren sitter litt løst blir stemningen god. Da blir også stegene litt lettere. Lettvint er det også å hive seg med når onsdagsturene er så fleksible, synes Sigrid Furedal fra Erdal. Hun fikk høre om turene fra en venninne.

- Når du får et klokkeslett og et sted for oppmøte, da blir det en slags avtale, da. Og man melder seg på de gangene det passer, sier hun. 

- Selv om det fort blir at man «savner» hverandre om man ikke dukker opp.

Turene om onsdagene har introdusert henne for flere nye steder, som fotturen i kveld.  Nivået er for alle. Man kan lese turbeskrivelsen i forkant, og vurdere om man ønsker å bli med.

- Vi har det veldig kjekt, og får variasjon på turene. Det aller beste er alle de fine folkene man blir kjent med. Vi har det veldig sosialt.