Vi må ha nok folk
på jobb i SFO

Når gratis kjernetid innføres uten at det følger med krav om bemanningsnorm, rammer det barna og de ansatte. Flere barn krever flere voksne.  «Så enkelt – og så viktig – er det.»

Barna med spesielle behov som før hadde færre barn og forholde seg til kommer nå til en stappet SFO med for få voksne. 

Ola, 7 år, er autist som nå har mer utagering fordi det er for mange barn å forholde seg til og ingen voksne som kan gå i fra for å skjerme Ola. Han har 1-1-resurs i klassen, men det vedtaket følger ikke med ned på SFO, hvor begrunnelsen er at SFO er ikke undervisning. Men det vil jo ikke si at barnet ikke trenger mer ressurser på SFO. Hvor er bemanningen? 

Og man må ikke glemme de barna som gjerne har utfordringer, men ingen diagnose, de trenger sitt de også. Og barna som er stille og det kan se ut til at alt er bra, de trenger å bli sett, for det er ikke alltid slik at stillhet er en god ting. 

Ansatte klarer ikke alltid å fange opp situasjoner som skjer, men det er jo ikke rart når vi ansatte løper seg i hjel for å i det hele tatt komme oss igjennom spising og andre planlagte aktiviteter. 

SFO skal også følge en rammeplan. Den er ikke lovfestet, men det er en forventning knyttet til at SFO-ansatte skal gjennomføre det som står i rammeplanen.

Når regjeringen velger å bevilge 550 millioner til SFO Norge, men samtidig velger å ikke øremerke disse midlene. Nei, da går midlene til kommunens dragsug.

For å sitere vår folkevalgte ordfører så er ikke midlene blitt gitt der som de var tenkt, men heller fordelt ut i kommunens drift. Og de kan da skjule seg bak at bevilgningen vil styrke blant annet rammene i skolesektor. 

Men dette er ikke godt nok.

Askøy kommune skal være en god og trygg kommune og vokse opp i, men det kuttes allerede i tilbud fra våre barn blir født til de eldre i kommunen.

Vi må ikke la gratis kjernetid bli et tilbud på bekostning av kvalitet. Når barna våre får mindre voksenkontakt, dårligere oppfølging og mer uro – da er det ikke lenger et gode. Det er en risiko.

Vi trenger en bemanningsnorm. Vi trenger at de bevilgede midlene faktisk går til barna. Og vi trenger at politikerne ser hverdagen vår – slik den virkelig er.

Dette handler ikke bare om budsjetter og drift. Det handler om trygghet, omsorg og oppvekst. Det handler om våre barn. Våre fremtidige innbyggere. Våre neste kolleger, lærere og omsorgsarbeidere.

Gi oss det vi trenger for å gjøre jobben vår: Nok folk på jobb – for barnas skyld.