Vi har ingen forventninger til Frp når det gjelder å ta vare på natur

Hvordan hadde Askøy vært uten industriområder?

Et interessant spørsmål fra Rolf Magne Fromreide i Askøy Frp, men det er vanskelig å tenke seg dette. Askøy har jo hatt slike områder lenge før vi fikk bro, og lenge før noen brydde seg om hva vi slapp i sjøen og hvordan vi brukte naturen.

Askøy kommune er 100 kvadratkilometer stor. Hvis vi får påbud om å verne 30 prosent urørt natur, så blir det enkelt og greit 30 slike rutekilometer som Eriksen og Nilsen viser i sin analyse. Askøy hadde rundt 18.000 innbyggere før bro og er nå kommet opp i over 30.000. Askøyværingene er også glade i å kjøre bil. 15.000 privatbiler er registrert på Askøy, 6000 av dem er elektriske. Dette krever vei, og vei krever arealer. Det ser vi tydelig rundt Juvik-Lavik -Haugland nå. (Naturvernforbundet Askøy gikk på midten av 80-tallet inn for heller å utvide eksisterende vei, men det var det få som brydde seg om)

Akkurat Framos/Alfa Lavals etablering i Florvåg der Florvåg Verk engang lå, er et godt eksempel på kampen mellom natur og industri. Visst ser det fint ut, men det var enda finere før da Klubbafjellet stod der. Naturen krever ikke vedlikehold. Naturvernforbundet Askøy ville gjerne ha Framo i Florvåg, men vi ville også bevare Klubbafjellet. Det gikk som kjent ikke!

Apropos industriområder: Framo,fikk først etablere seg på Horsøy, men de ville ha mer plass til samarbeidende virksomheter. Naturvernforbundet ville bevare LNF-sonen, myrene rundt. Det gikk ikke – men området er ikke tatt i bruk, så her er ledige arealer. Det er bare å spørre Schlumberger som kjøpte ut Framo.

Noen tror at flere folk til Askøy gir bedre økonomi. Nei, det er faktiske det motsatte som skjer. Spesielt unge mennesker krever mer i form av barnehage, skole og fritidstilbud enn de betaler i skatt. Det må være en balanse her. Askøy sin dårlige økonomi skyldes ikke bare svak drift og nei til eiendomsskatt. Det er også det vi kaller «voksesmerter» - for mange nye innbyggere før infrastrukturen er på plass.

Arbeidsplasser er viktig og industri tar plass.

En av de store vyene på Askøy var Mjølkeviksvarden. Her fikk industrien kjøpe billige tomter av kommunen i 1986. Mening var at når Norstone hadde fjernet og solgt steinen, skulle her etableres ny industri i tillegg til dem som var her fra starten av: Herdla Fiskemat, Nobi Haugland, Bia Miljø og Torsvik Trevare. Men så kom Storebotn og Hanøytangen industriomåder og interessen for industri på nord ble mindre interessant. Heldigvis ligger arealene der fortsatt og venter på virksomheter som kanskje ser muligheter sjøveien.

I dag er det noen som ønsker å etablere industri på deponiet på Åsebø, men vi har faktisk plass på de etablerte områdene, så dette trenger vi ikke. Vi har mer plass på Storebotn til ny industri, i tillegg til det som er nevnt på Horsøy.

Vi har ingen forventninger til Frp når det gjelder å ta vare på natur, men samfunnet trenger helhetstenkning der det er balanse mellom bebygget areal og natur. I Montreal-avtalen landet man på 30 prosent og vi vet at all natur er lokal, så Askøy må ta innover seg at det er i alles interesse å bevare mer natur. Når det gjelder tall for hvor mye som er utbygget av veier, boliger, industri- og andre byggverk, så er det lurt å heller se det store bildet enn å studere SSBs statistikk. (Ifølge SSB er det bare to prosent myr på Askøy, for de regner ikke med myrer som er under to mål! Askøy het en gang Fenring, som betyr ring av myr)

Hvis man bare legger sammen arealene på selve byggene, så vil nok sju-åtte-prosent være riktig, men sett i forhold til urørt natur, så er det greit å ta med hele eiendommen.

Arealene av alle de fire naturområdene som er avsatt med markagrenser: Follesemarka, Dyrdalsfjellet, Kolbeinsvarden og Tveitaskogen, så utgjør de kun sju prosent av arealet i Askøy. Og de har egentlig ikke noe spesielt vern. Allerede nå er det noen som vil bygge idrettshaller på Hopastykket som er en del av Kolbeinsvardenområdet.