Uansvarlig skolepolitikk!

Nå har det politiske flertallet i Askøy kommune i sitt høringssvar til «NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor» gått inn for å flytte minstenormen for lærertetthet fra skolenivå til kommunenivå.

De går da på tvers av hva mange kommuner i Vestland har vedtatt, blant annet den største kommunen i KS-systemet, Bergen. Bergen skriver følgende i sitt høringssvar: 

«Bergen kommune mener det er riktig å opprettholde lærernormen på skolenivå. Lærernormen ble innført for å sikre elever lik tilgang på kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor de bor. Lærernormen har ikke virket så lenge, men allerede nå ser vi en markant bedring i lærerdekningen i grunnskolen i Norge, og en svekkelse vil sannsynligvis føre til lavere dekning. 

Bergen kommune mener at dagens lærernorm sikrer fleksibilitet. Den er delt inn i et krav for 1. -4. trinn og et annet krav for 5. - 10. trinn, og disse kravene skal innfris som et gjennomsnitt. Skolene har altså stor grad av frihet i prioriteringen av lærerressurser, og det er ikke behov for å gjøre som kommisjonen foreslår. 

Bergen kommune mener det er et viktig prinsipp at alle barn skal ha lik rett til utdanning, og at dette kun oppnås dersom vi har like krav til innholdet og kvaliteten på opplæringen. Ved å innføre en lærernorm har vi tatt et viktig skritt i retning av en skole som bidrar til utjevning av forskjeller, og Bergen kommune ønsker ikke en svekkelse på dette området.»

Det politiske flertallet i Bergen viser seg som en ansvarlig lokal skolemyndighet, i motsetning til i Askøy kommune. Her er det politiske flertallet, i dette tilfellet Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, tilsynelatende mer opptatt av å styre ressursene dit de selv ønsker, i stedet for det som er det beste for elevene. Vi håper at velgere husker dette til neste valg. 

Vi kan også nevne at formannskapet i sitt høringssvar går inn for å fjerne alle øremerkede midler, slik at de kan bruke overføringer fra staten, ment til skolen, (for eksempel midler til skolebøker) til andre formål. 

Askøy kommune er allerede i bunnen nasjonalt når det gjelder ressurser til skolen. Dette høringssvaret viser med all tydelighet at det politiske flertallet, med ordføreren i spissen, ikke har tenkt å endre på det.

Minstenorm for lærertetthet er et lovpålagt krav til minimum antall lærere per elev på hver enkelt grunnskole i Norge. Den sikrer at skolene må ha minst én lærer per 15 elever på 1. - 4. trinn, og én lærer per 20 elever på 5. - 10. trinn. Normen gjelder på skolenivå for å sikre likere ressurstilgang.

Et viktig mål med minstenormen var å redusere de store forskjellene i lærertetthet som oppsto etter at klassedelingstallene ble fjernet.

En norm som kun gjelder på kommunenivå, vil på nytt kunne åpne for store variasjoner mellom skoler i samme kommune. Dermed kan elevenes rett til et likeverdig opplæringstilbud bli svekket, dette kan bli avhengig av hvilken skole de går på.

Uansett hvilket tallkrav som eventuelt settes til lærertetthet, vil en kommunal norm i praksis bety færre lærerårsverk i skolene – og dermed færre kvalifiserte lærere i klasserommene.

Før minstenormen ble innført i 2018, viste beregninger at en norm på kommunenivå ville innebære rundt 850 færre lærere på landsbasis sammenlignet med en norm som gjelder på skolenivå. Dette er ikke teori, men konkret konsekvens.

Kommunen har et ansvar for å sikre at skoler med særskilte utfordringer får de ressursene de trenger. Det ansvaret kan og må ivaretas uten at det går på bekostning av elever ved andre skoler. Alle elever har rett til et minimum av tid med læreren sin.

Å beholde minstenormen på skolenivå hindrer verken fleksibilitet eller målrettede tiltak. Normen er et gulv, ikke et tak. 

Når ordføreren likevel argumenterer for mer «fleksibilitet», er det grunn til å spørre: fleksibilitet for hvem – og på bekostning av hva? 

Minstenormen for lærertetthet må bestå, og den må gjelde på skolenivå. Alt annet vil svekke elevenes rettigheter og undergrave fellesskolens grunnidé.

Å styrke én skole ved å svekke en annen er dårlig og lite fremtidsrettet skolepolitikk. På Askøy finnes det ingen skoler som har for mange ressurser. En kommunal norm vil derimot gjøre det lettere å flytte ressurser bort fra skolen og over til andre formål.

Når kommunens øverste politiske leder samtidig ønsker større lokal frihet og mindre nasjonal forpliktelse, er det rimelig å minne om hvem minstenormen er ment å beskytte: elevene. 

Nettopp derfor må den ligge fast – på skolenivå.