Vi kan ikke løse gjeldskrisen ved at en side i kommunestyret skal sette alle sine prinsipper og primærstandpunkter til side, samtidig som flertallet kjører ufortrødent videre med egen ideologi. Skal det være noe håp for Askøy, må også flertallspartiene være med på dugnaden.

Målet for året må være å få på plass et felles budsjett for 2024. Et budsjett hvor alle partiene deltar ved at de viser genuin vilje til å legge ideologien til side, til fordel for våre innbyggere. 

Det var dette jeg tok til orde for i det siste kommunestyret før ferien. Da påpekte jeg at det finnes noen tidspunkter i historiens gang, hvor rammebetingelser for land, samfunn og kommuner forandres, og som derfor kjennetegnes av store grunnleggende endringer.

Disse endringene kommer som regel som følge av ytre påvirkninger som vi ikke er herre over, men som vi likevel må forholde oss til.

Jeg mener at vi i dag befinner oss på et slikt vendepunkt i historien. Krig i Europa, energikrise, verdensøkonomi og demografiske endringer er alle sammen fakta som vi må forholde oss til. Alt dette genererer økte kostnader for både kommunen, og for våre innbyggere.

Og dette er ikke utfordringer som vil gå over i løpet av denne perioden. Vi må derfor velge en retning for de store økonomiske linjene som vil overleve det neste valget, uavhengig av valgresultatet.

Vi står altså i en tid da Askøy vil gå gjennom store endringer, og det vil være i alles interesse at vi har en stødig hånd på roret i denne prosessen, og ikke bare lar oss drive med strømmen.

Demografiendringene vi nå står midt oppe i er en utfordring som må håndteres i et langsiktig perspektiv, og hvor de valgene vi nå må ta vil være helt avgjørende for Askøys fremtid.

Et feil valg innen eldreomsorgen alene vil ikke bare ha potensial for å senke Askøyskuta. Et slikt feil valg VIL sende oss rett på ROBEK.

Dersom det valget tas på ideologisk grunnlag, faller den nødvendige langsiktigheten bort ved neste valg. Og den langsiktigheten er vi helt avhengige av!

Det er nå vi bestemmer hvordan kommunen vår vil se ut om 10, 20 og 30 år. Enkeltvedtak nå vil få stor betydning for kommende generasjoner i Askøy.

For å få til dette kreves det tverrpolitiske avtaler, ikke bare internt blant de styrende partier, men i kommunestyret som helhet. Denne felles plattformen må bli til gjennom reelle forhandlinger mellom alle kommunestyrets partier, og ikke i form av diktater i enkeltsaker.

Situasjonen nå åpner ikke for en linje der might is right, eller for posisjon og opposisjon. Vi må rett og slett få til et reelt samlingsstyre dersom vi skal ha håp om å få berget kommunen vår gjennom de utfordringene vi står ovenfor. 

Skal Askøy kommune komme trygt og godt gjennom de neste årene og samtidig klare å levere gode tjenester til innbyggerne våre, må vi legge politisk ideologi til side og sammen meisle ut gode løsninger.

Alt må legges på bordet, og vi som kollegium må designe en livbåt for en synkende kommuneøkonomi gjennom reelle tverrpolitiske forhandlinger.

Men så får vi se da, om det finnes reell vilje til dette på tvers av det politiske spektrum. Dersom dette viser seg å ikke være tilfelle, håper jeg at den såkalte posisjonen i det minste kommer opp med et troverdig alternativ.

For det kan ikke herske noen som helst tvil om at det nå er der ansvaret for Askøys fremtid ligger.