LESERINNLEGG

Skivebom om spillpolitikk fra SV
Nordmenn spiller hvert år for hundrevis av millioner på utenlandske sider. Det er penger som forsvinner ut av landet, men som kunne kommet idretten og frivilligheten til gode. Da må norsk spillpolitikk endres i tråd med hva som hva som er virkeligheten.
SVs Åge Rosnes hevder at «den norske modellen for Norsk Tipping og spillemidler øremerket idrett, kultur, anlegg og beredskap er under angrep». I sitt forsvar for spillmonopolet til Norsk Tipping ser han ut til å glemme at de som mottar spillemidler i dag kommer langt dårligere ut, enn hva de ville gjort hvis vi erstattet monopolet med en lisensmodell.
En lisensmodell vil innebære at spilleselskaper kan søke om lisens for å tilby pengespill i Norge, hvor de forplikter seg til å følge norske lover, norske regler for reklame, kontrolleres av norske myndigheter og bidra til økte skatteinntekter. Nordmenn spiller hvert år for hundrevis av millioner på utenlandske sider. En lisensmodell vil sikre kontroll og gi skatteinntekter til gode formål i Norge.
Dagens system virker ikke
Rosnes har helt rett i at «Norsk Tipping ikke er et feilfritt system». De siste årene har vi sett en serie av skandaler hos Norsk Tipping. Senest i sommer informerte de feilaktig tusenvis av nordmenn om at de hadde vunnet milliongevinster. Tidligere har det blitt avslørt at de i løpet av de siste fem årene tatt hundrevis av millioner i betaling fra spillere uten å levere det de har tatt betaling for. De gjennomførte Lotto- og Eurojackpottrekninger med systemfeil, der spillere betalte for ekstratrekninger de hadde null sjanse å vinne.
I hvilket som helst annet europeisk land hadde konsekvensene blitt enorme for et spillselskap som hadde gjort så grove feil. Den største hammeren i Lotteri- og Stiftelsestilsynets verktøykasse er deres mulighet til å pålegge retting og stenging av virksomhet. I et åpnere marked hadde tilbyderen blitt pålagt å stenge sin drift etter så mange alvorlige brudd på pengespilloven. Sannsynligheten for at dette skjer med Norsk Tipping er imidlertid liten. Til det er de økonomiske konsekvensene for store.
I et godt regulert marked, basert på en lisensmodell, ville staten hatt langt større mulighet til å slå ned på en aktør som begår så grove feil som det Norsk Tipping gjør gang på gang.
Spillselskaper som ønsker lisens er stabile og ansvarlige. Flere av oss, som meg selv, har bakgrunn fra enten Rikstoto eller andre deler monopolet. Når vi mistenkeliggjøres for skjulte motiver, flyttes fokus vekk fra det som virkelig betyr noe. Vi står for åpenhet og ansvarlighet, og vi ønsker en tryggere og bedre regulert spillsektor, ikke det motsatte. Norsk Tippings skandaler viser tydelig at det norske systemet for pengespill ikke lenger virker.
Politikerne bestemmer
Norge er det siste landet i Europa som fortsatt har et spillmonopol. Erfaringer fra andre land viser at innføring av en lisensmodell sikrer større inntekter til staten, som kan brukes på idrett og frivillighet. Det er riktignok ikke Norsk Tipping eller utenlandske spillselskaper som bestemmer hva inntektene fra pengespill skal brukes til, det er det politikerne som gjør. Det blir likevel misvisende når Rosnes hevder at tippemidlene vil forsvinne. Så langt vi har registrert er det ingen politikere som har tatt til orde for at overskuddene fra pengespill i Norge skal gå til noe annet enn til idrett og frivillighet, så det er all grunn til å tro at de ekstra inntektene en lisensmodell vil medføre vil være en etterlengtet ekstrainntekt for organisasjoner og idrettslag over hele Norge.
Det er uansett grunn til å minne om at den største delen av inntektene til Norsk Tipping kommer fra Flax, Lotto og andre tradisjonelle spill, som overhodet ikke vil påvirkes hvis det innføres en lisensmodell. Lisensen gjelder kun for nettbaserte spill, der nordmenn i dag spiller for hundrevis av millioner på utenlandske spillsider. Penger som Norge ikke får et rødt øre av.
Med en lisensmodell som gir felles spilleregler for alle spillselskaper, får dessuten norske myndigheter en større verktøykasse: strengere krav til ansvarlig spill og mulighet til å stenge ute selskaper som ikke følger reglene. Det er politikerne som fastsetter disse rammene – ikke spillselskapene selv. Det er slik det bør være.
Feil om finansiering av valgkamp
Åge Rosnes hevder også friskt at spillselskaper «pøser inn sponsormidler til FrPs valgkamp». Dette er en alvorlig og fullstendig udokumentert påstand som faller på sin egen urimelighet. I henhold til partiloven er det forbudt for norske partier å motta bidrag fra utenlandske givere eller anonyme kilder. Alle bidrag over 10 000 kroner er dessuten offentlig registrert og tilgjengelig på partifinansiering.no slik at enhver kan kontrollere hvem som faktisk støtter partiene økonomisk. Gitt alvoret i påstandene, forventer jeg at Rosnes legger frem dokumentasjon som viser denne påståtte «sponsorvirksomheten».
Vi bør ha en ærlig debatt om hvordan vi best kan regulere pengespill i Norge. En lisensmodell handler ikke om å fjerne spillemidler, men om å sørge for at spillmarkedet blir bedre regulert og skattlagt på en rettferdig måte – samtidig som vi gir både spillere, frivilligheten og myndighetene mer forutsigbarhet.