LESERINNLEGG
Skal vi rive Askøyhallen eller bygge fremtiden for ungdom?
Askøy står ved et veiskille. Skal vi rive Askøyhallen og miste en sentral møteplass, eller skal vi tenke nytt, tenke fremover og skape noe som virkelig betyr noe for ungdom og lokalsamfunnet?
Dette er ikke bare et forslag blant mange. Det er en sjelden mulighet. En mulighet som har oppstått fordi vi allerede skal bygge nytt, og fordi deler av den gamle hallen kan bevares og brukes. Det er en kombinasjon av timing, plassering og behov som vi ikke får igjen. Det er ikke hver dag vi har et bygg, et område og et engasjement som kan møtes i ett og samme prosjekt.
Ungdom ferdes i området rundt Askøyhallen hver eneste dag. Det ligger tett på skoler, kollektivknutepunkter og idrettsanlegg. Det er et naturlig krysningspunkt i hverdagen, og nettopp derfor er det så viktig å gjøre dette stedet til noe mer enn bare et bygg. Det kan bli et samlingspunkt, et fristed, et sted der ungdom kan være seg selv og finne tilhørighet.
Tenk deg ungdommen som ikke passer inn i fotball eller håndball, men som elsker å skate. I dag har han ingen steder å gå. Med en fysakhall får han et trygt og inspirerende sted å være, et sted han kan vokse, ikke presses. Tenk deg alenemoren som jobber kveldsvakter og ikke har råd til dyre fritidsaktiviteter. Med en åpen hall midt i nærmiljøet kan barna hennes få et sted å være etter skoletid, gratis, tilgjengelig og trygt.
Tenk deg læreren som ser elever falle utenfor og endelig kan anbefale et sted som ikke krever påmelding, utstyr eller prestasjon, bare deltakelse. Tenk deg besteforeldrene som tar med barnebarnet på sandvolleyballbanen en sommerdag og ser dem smile og le sammen med andre. Tenk deg næringslivslederen som vurderer å investere i Askøy og ser en kommune som satser på mennesker, ikke bare murstein.
Dette er ikke et ungdomsprosjekt, det er et samfunnsprosjekt.
La oss ikke rive muligheten. La oss bygge den.
Ja, prosjektet har en prislapp. Rundt femti millioner totalt. Men med spillemidler og tilskudd kan kommunen sitte igjen med en kostnad på bare tjueto millioner. Det er mindre enn én ny kunstgressbane og gir langt bredere samfunnsverdi. Det er en investering i trivsel, helse og trygghet. Det er billigere å forebygge enn å reparere, og dette prosjektet gjør nettopp det.
Jeg har sett at mange spør: Burde ikke pengene gå til skole, helse og eldreomsorg? Det er et rettferdig spørsmål. Men det er ikke et enten eller. Det er nettopp gjennom slike inkluderende og forebyggende tiltak at vi kan avlaste andre tjenester. Ungdom som har et sted å være, har det bedre. De klarer seg bedre på skolen. De trenger mindre hjelp. De blir tryggere voksne. Det er ikke luksus, det er klokskap.
Hva slags kommune vil vi være?
Vil vi være en kommune som river muligheter, eller en som bygger dem?
Vil vi være en kommune som lytter til ungdom, eller en som overser dem?
Vil vi være en kommune som satser på utvikling, eller en som lar hver enkelt klare seg selv?
Jeg tror på et Askøy som utvikler seg. Som tør å satse. Som ser verdien i å gi ungdom rom. Og jeg tror at fysakhallen kan bli et symbol på nettopp det.
La oss ikke rive muligheten. La oss bygge den.