Regionen har ikke behov for flere cruisehavner

Torsdag denne uken skal prosjektet Kildn –en privat cruise- og passasjerhavn, midt i et friluftsområde – nok en gang opp til kommunal behandling. Prosjektet blir dessverre ikke bare en enkeltsak om lokal næringsutvikling, men et prinsipielt spørsmål om hvordan vi forvalter naturverdiene våre og den samlede havnepolitikken i regionen.

De siste årene har det ikke manglet på prosjekter langs sjøfronten i omlandet til Bergen. I Øygarden, Askøy, Alver og Bjørnafjorden ser vi flere havne- og kaiplaner som blir realisert, eller er på trappene. Samtidig finnes det flere nedlagte industristeder med egne kaier. Dessverre blir disse initiert og drevet utenfor en helhetlig regional plan for havneutvikling.

Utviklingen kommer delvis som en konsekvens av at Bergen og Omland havnevesen ble lagt ned i 2016, og at kommunene dermed fikk større frihet til å styre egne havnesaker. Samtidig mistet politikerne en faginstans som tidligere kunne gi helhetlige og uavhengige råd.

Resultatet er at havneutbygging i regionen i dag foregår i sin egen sfære – prosjekt for prosjekt, kommune for kommune – uten overordnet strategisk styring. Det er beklagelig. 

Kystsonen er en begrenset ressurs, og markedet i fjordene begrenset. Når vi først bygger ned natur må det skje med klare mål, solide faglige vurderinger og i en regional sammenheng.

Kildn-prosjektet illustrerer nettopp denne mangelen på helhet. Å etablere en privat cruisehavn midt i et vernet landskapsområde reiser alvorlige spørsmål om naturinngrep, visuell forurensning, ferdsel, støy og lokale miljøkonsekvenser. Slike inngrep kan ikke vurderes isolert fra andre tilsvarende prosjekter i regionen, eller fra den samlede belastningen på kystmiljøet.

Vel så viktig er det økonomiske og strukturelle paradokset: Askøy kommune er medeier i Bergen havn. Likevel vurderer kommunen å gi grønt lys til en privat havn som i praksis vil konkurrere med den havnen kommunen selv har investert i.

Da blir spørsmålet: Hvorfor skal Askøy bidra til å bygge opp konkurrenter til egen havn, når markedet for cruise- og passasjeranløp åpenbart ikke er ubegrenset?

Realiteten er at regionen ikke har behov for flere cruisehavner. Cruiseanløp skjer innenfor et begrenset marked og stiller krav til infrastruktur, logistikk, sikkerhet og miljøhåndtering. 

Fragmenteringen som Kildn-prosjektet representerer svekker både lønnsomhet, oversikt og styring – og gjør det vanskeligere å stille tydelige krav til aktørene.

Som anløpene til cruiseskipene Hamburg i 2022 og Deutschland i 2024 viste, kan private havner omgå kommunale miljøreguleringer som kommunestyrene vedtar. Når skip kan legge til kai uten de samme kravene til utslippskontroll, landstrøm eller rapportering, undergraves ikke bare lokale miljømål, men hele regionens klimaarbeid.

Dette handler ikke om å være for eller imot cruisenæring i seg selv. Det handler om styring, ansvar og langsiktighet. Hvis hver kommune sier ja til sitt eget prosjekt, uten å se helheten, ender vi med det verste fra alle verdener: mer naturinngrep, svakere klimakrav, dårligere økonomi og mindre demokratisk kontroll.

Askøy står nå overfor et veivalg. Kommunestyret kan velge å se Kildn som et enkelt prosjekt, isolert fra resten av regionen. Eller de kan ta ansvar for helheten – for kystsonen, for miljøet, for fellesskapets verdier og for en koordinert havnepolitikk.

Det siste krever politisk mot, men vi håper at kommunestyret vil finne dette motet –for hele regionens skyld.