Når økonomi trumfer barns rettigheter

Som mangeårig FAU-leder ved både barneskole og ungdomsskole, tidligere leder, og nåværende medlem av Kommunalt foreldreutvalg i Askøy, kjenner jeg på en dyp uro. Jeg er bekymret for våre barns skolehverdag og hvordan kommunen vår har begynt å behandle barns rettigheter som om de er valgfrie og avhengig av budsjettets tilstand.

Askøy kommune er i økonomisk krise. Det er det ingen tvil om. Kommunedirektøren uttalte på kickoff for Kommunalt foreldreutvalg (fritt gjenfortalt): «Dere må regne med at kommunen kommer til å bryte noen lover fremover, for det er jo så mange lover kommunen skal følge, og med dårlig økonomi er det ikke så enkelt». Når økonomien blir en unnskyldning for å bryte lover, kutte helt nødvendige tiltak og ignorere barns behov, må vi som foreldre og innbyggere si ifra.

Er skolen et sted for læring og mestring eller oppbevaring?

Klasser på over 30 elever er nå den nye normalen. Opplæringsloven har ingen fastsatt grense for klassestørrelse, men den sier at elevantallet skal være «pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg». I tillegg finnes det veiledende krav til kvadratmeter per elev fra Helsedirektoratet – krav som nå tøyes til det ytterste. Man må spørre seg: er dette forsvarlig?

I slike klasser er det gjerne minst 5–10 elever som trenger ekstra hjelp, støtte og veiledning. De får det ikke. De faller utenfor. Og når skolen ikke gir mestring, søker de det andre steder – i rusmiljøer, i gjenger, på arenaer der de blir sett, men ikke ivaretatt.

Ungdomskriminalitet – et voksende problem

Vi ser allerede tegn til økende ungdomskriminalitet, også her på Askøy. Når barn og unge ikke får hjelp tidlig, ikke opplever mestring, og ikke har trygge fritidsarenaer, er det dessverre ikke overraskende at noen søker tilhørighet i problematiske miljøer. Det er her vi må sette inn innsatsen, ikke ved å senke aldersgrensen for fengsel, slik man nå planlegger i Sverige, men ved å styrke forebyggingen.

Det er mengder av forskning som viser at det både er billigere og mer effektivt å investere i barn og unge mens de vokser opp, enn å bygge opp apparater for straff og kontroll senere. Forebygging er ikke bare en pedagogisk strategi – det er god samfunnsøkonomi. Forebygging innebærer at alle barn blir sett, får tilpasset undervisning og mestring i skolen, og at de får muligheter til å høre til i gode fritidsaktiviteter. Litt av problemet er vel kanskje at man kan få kortsiktig besparelse her og nå, mens de langsiktige besparelsene ved å ha en god skole og gode oppvekstsvilkår kommer senere. Her tror jeg nok at kommunen sparer seg til fant ved å opparbeide seg store utgifter og problemer i fremtiden med noen små besparelser her og nå, noe kommunedirektøren også langt på vei innrømmet på kickoff-en for foreldre i Kommunalt foreldreutvalg.

Skolene er på bristepunktet

De fantastiske ansatte i skolene våre står hver eneste dag på for å gi barna våre det de har krav på. Men de er slitne. Mange er utslitt, sykemeldt, eller har valgt å slutte – ikke fordi de ikke bryr seg, men fordi de ikke orker mer. Når man må velge mellom å undervise eller bare oppbevare barn, og ikke får støtte eller ressurser til å gjøre jobben sin, er det ikke rart at folk gir opp.

Hvordan skal kommunen klare å tiltrekke seg gode nye lærere, assistenter, fagarbeidere og rektorer når de ansatte nå blir presset til det ytterste? Måten de ansatte behandles på legges merke til i nabokommunene, og det vil nok gjøre rekruttering fremover særdeles vanskelig.

Foreldre flytter barna, og seg selv

Mange foreldre ser nå at barna ikke får den skolen de har krav på. For mange elever og for få voksne i klassene fører til mye uro, og læreren må fokusere på de som lager mest støy. Dette fører til at alle får et dårligere tilbud, ikke bare de med ekstra behov. Resultatet er at mange vurderer å overføre barna til privatskoler eller å flytte ut av kommunen. Dette er ikke bare et nederlag for den offentlige skolen på Askøy, det er en direkte konsekvens av en politikk som ikke setter barn først. Elevtallsnedgangen de neste 10 årene – og inntektsfallet på grunn av dette som kommunen allerede er bekymret for – vil bare forsterkes av dette. Askøy vil ikke lenger være en attraktiv kommune for barnefamilier.

Systemet svikter, og barna betaler prisen

Vi forstår at økonomien er stram. Men når barn ikke blir sett, ikke får hjelp, og ikke får oppfylt sine rettigheter, er det ikke bare et budsjettproblem, det er en systemsvikt. Det er et svik mot de yngste innbyggerne våre.

Vi foreldre krever at Askøy kommune prioriterer barn og unge. At de slutter å bruke økonomi som en unnskyldning for å bryte loven. At vi får en skolesjef som står på barnas side, og ikke lar budsjettet trumfe alt. At kommunen ser verdien i forebygging, i å gi mestring, og i å gi alle barn en reell mulighet til å lykkes.

For hvis vi ikke gjør det nå vil vi betale prisen senere – i form av økte sosiale problemer, lavere utdanningsnivå og barn som aldri fikk den sjansen de fortjente.

mvh Morten-Christian Bernson
Far til en ungdom i 10.klasse
Tidligere FAU-leder Florvåg Skole
Nåværende FAU-leder Erdal Ungdomsskole
Tidligere leder av Kommunalt foreldreutvalg
Nåværende medlem av Kommunalt foreldreutvalg