Når kommunestyret svikter de mest sårbare elevene

- Hva er realiteten for Askøyskolens mest sårbare elever?

Det spørsmålet stilte Jannicke Bergesen Clarke (Ap) fra talerstolen i kommunestyret 22. oktober. Like etter valgte flertallet å stemme ned en utredning om formalisering av forsterkede avdelinger.

For oss som møter disse barna hver dag, gjorde debatten vondt. Det ble smertelig tydelig at flertallet ikke vet hva forslaget innebærer. Som rektorer i Askøyskolen har vi derfor et sterkt ønske om å besvare spørsmålet, og videre invitere til dialog.

La oss først presisere at en forsterket avdeling er et skoletilbud for elever som trenger et helhetlig spesialpedagogisk opplæringstilbud alle timer alle dager. På grunn av sine diagnoser og utfordringer tåler ofte ikke disse elevene å være i et vanlig klasserom.

Vi snakker om elever som mangler språk, eller som har en PU-diagnose. Vi snakker om elever som er sterkt pleietrengende eller er så sensitive for all audiovisuell påvirkning at de vil utagere i et vanlig klasserom i mangel på andre måter å uttrykke sin frustrasjon på.

Foreldrene til disse barna er vant til å forholde seg til spesialisthelsetjenesten, men på Askøy virker det som politikerne tenker at dette ikke er nødvendig i skolen!?

Om man som forelder har et barn med brannskader, så tar vi forgitt at spesialister på nettopp brannskader skal behandle barnet vårt. Vi vil gjerne informere dere om at det samme gjelder for opplæring. Denne elevgruppen vi her tenker på trenger opplæring fra spesialister for å lære og utvikle seg.

Realiteten er, kjære politikere, at det er krevende å få plass til en sykehusseng i et vanlig klasserom, det er vanskelig å bedrive toalettrening i et klasserom med 25 andre elever og det er umulig å drive språktrening for en uten språk i et lydrikt miljø som et klasserom.

Det betyr ikke at denne elevgruppen ikke kan lære og utvikle seg, for det kan alle, men de er avhengig av helt spesielle rammer der de ansatte kan skreddersy hver eneste dag til akkurat deres individuelle behov, slik de fortoner seg den aktuelle dagen. Dette er en forsterket avdeling.

Realiteten er at vi har to slike avdelinger i Askøyskolen i dag. Disse er ikke formaliserte. Det er en avdeling på Florvåg barneskole og en på Ravnanger ungdomsskole.

Hva er så problemet med at tilbudet ikke formaliseres? Det mest åpenbare er forskjellsbehandlingen.

Vi har ikke noe sentralt inntakssystem som prioriterer hvem som får plass. Som rektor er jeg forpliktet til å ta imot elever fra egen krets. De andre som søker til avdelingen vår må vi vurdere om vi har plass til. I denne inntaksprosessen er det ingen søknadsfrist, ingen sentrale kriterier eller prinsipper som gjelder fra kommunalt hold. Det er opp til oss som rektorer å innvilge plass eller avslå en søknad.  Det er krevende for en skole å romme elever som trenger mye skjerming og flere ansatte rundt seg.

Det gjør oss vondt å avslå søknader fordi vi ikke har kapasitet. Slik sett er det tilfeldighetene som rår, eller «Joker Askøy» som var betegnelsen på prosessen i kommunestyret. Å få det beste tilbudet for de mest sårbare elvene er altså avhengig av hvor du bor på Askøy. Det er urettferdig. I Bergen og Oslo fordeles elevplassen av Etat for skole etter en formell søknadsprosess.

En annen åpenbar fordel med formalisering er økonomi. Elevgruppen vi her snakker om trenger som nevnt ofte flere ansatte med til dels spesialisert kompetanse. En formalisering ville også innebære å definere ressurstildelingen per elev på en slik avdeling, og slik sikre en stabil og forutsigbar drift.

Konsekvensen med dagens modell er at vi på Florvåg og Ravnanger må ta midler fra det ordinære tilbudet for å drifte avdelingene forsvarlig. Dette gjør at det ordinære tilbudet ved disse to skolene er fattigere enn de andre skolene på Askøy, dette er også urettferdig.

I de to største byene  har de egne modeller for finansiering av forsterkede avdelinger som anerkjenner behovet denne elevgruppen har.

Kommunestyret har vært veldig opptatt av kvaliteten på den spesialpedagogiske undervisningen som gis i Askøyskolen. Som rektorer for disse to avdelingene kan vi med stolthet si at det tilbudet vi gir er av meget høy faglig kvalitet. Kompetansen disse fagmiljøene hos oss besitter, kunne vært faglige kraftsentra for resten av kommunen i spesialpedagogiske spørsmål ved en formalisering.

Økonomien er krevende i Askøy kommune. En slik avdeling er veldig kostnadskrevende for en enkelt skole slik det nå fungerer, men har åpenbare stordriftsfordeler i et kommunalt perspektiv: Der elever fungerer sammen kan en eller to ansatte undervise flere elever i liten gruppe. Ved fravær av en ansatt, kan vi omrokere personalet slik at de mest sårbare i elevgruppen ikke lider. Når vi trenger en ny fagarbeider eller spesialpedagog kan vi raskt lære opp og sosialisere inn den nye ansatte, for vi har et fagmiljø der de nye går sammen og lærer av de med lang erfaring.

I et slikt miljø kan vi også rotere på de ansatte, slik at slitasjen på den enkelte ikke blir for stor. Det kan være utmattende å bedrive toalettrening i ukesvis alene. Hos oss er en lærer, fagarbeider eller assistent ikke alene om de krevende utfordringene. Det har mye å si for trivsel og sykefravær.

Vi har et håp om at kommunestyret snur, og bestemmer seg for å utrede behovet for forsterkede avdelinger grundig, eller inviter oss i det minste til å orientere dere om hva en forsterket avdeling faktisk er. På et slikt grunnlag vil dere kunne fatte et informert vedtak.

Vi mener Askøyskolen trenger en struktur som ivaretar både fellesskapet i de ordinære klassene og de unike behovene til våre aller mest sårbare elever. Det skylder vi barna, foreldrene og de ansatte som står i denne krevende realiteten hver dag.