Nå bør
alarmklokkene
ringe

Tålmodigheten blant reisende på Askøy har vært syltynn en stund nå. De 221 kansellerte bussavgangene i september gjør ikke bekymringen mindre. Buss, båt og veinett er allerede under press.

Nå må de ansvarlige ta affære – før vinteren setter systemet på en enda hardere prøve. Problemene er mange allerede i dag, men tanken på hvordan det kan bli, er knapt til å holde ut. 

Bussene uteblir i stor skala, informasjonen ut til publikum svikter, ruteomleggingen i begynnelsen av 2025 har skapt misnøye i flere bygder - og båten har driftsproblemer både nå og da.

Samtidig vokser køene. Det er ikke utenkelig at det har sammenheng med manglende tillit til kollektivsystemet på øyen. Folk velger bil for å være sikker på å komme frem. Det er en besynderlig tanke.

Så kan man krydre det hele med anleggsarbeidet ved Storavatnet - tilknyttet et Sotrasamband som har en sluttid som stadig forskyves frem i tid.

Det er summen som bekymrer. Når flere deler av transportsystemet er under press samtidig, blir alternativene færre - og sirkelen ond. Den som velger bilen, bidrar til lengre køer som også bussene blir stående fast i. 

Og for å ta hele kaken med i dette rennet, så tenker jeg med gru på tiden som kommer når vedlikeholdsarbeidet på Askøybrua skifter side, og en smal veibane med 50-sone over hele hengebroen blir en realitet.

Varsellampene bør blinke for både politikere og Skyss. Jeg kan ikke forstå annet.  

Symptomene er allerede kjente. Og vinteren har enda ikke kommet.

Med sjåførmangel, tekniske feil og stadige forespørsler til slitne sjåfører om å ta ekstravakter, så fremstår kollektivtilbudet allerede som ganske sårbart. Hva skjer når glatt føre og vintervær forlenger kjøretiden, samtidig som sykdom kan gjøre bemanningen enda knappere?

221 kansellerte bussavganger på Askøy i september er et kraftig varsko. I de tre foregående årene var gjennomsnittet elleve i samme måned. Det er tjue ganger så mange innstillinger. Dette kan ikke avfeies som tilfeldig.

Vi risikerer at dagens problemer de neste månedene utvikler seg til noe som kan ligne en kollaps i kollektivtrafikken.

Bak disse tallene står folk som kommer for sent på jobb, elever som ikke kommer seg til skolen, og passasjerer som må finne andre løsninger på kort varsel. Uforutsigbarheten blir en belastning i seg selv: Kan jeg ta bussen i dag, eller må jeg sikre meg på annet vis?

Sjåførene Askøy24 har snakket med beskriver en frustrasjon som også vokser på innsiden av systemet. En erfaren sjåfør forteller at han aldri har opplevd maken til kanselleringer. Linjene 403, 410 og 400 trekkes frem som særlig rammet.

De forteller om telefoner og meldinger med spørsmål om å jobbe ekstra. Om deltidsansatte som er lei av presset. Og om frykten for det som er nærliggende å tenke på som en ond sirkel: De som er på jobb, må stadig dekke opp for manglende bemanning. De blir mer slitne og kan selv ende med å bli sykmeldt.

Sjåførene forteller også at de mangler informasjon om innstillingene. Passasjerene spør om neste buss er forsinket eller kansellert, men den som sitter bak rattet har ingen som helst idé om hva hen skal svare.

Det er vanskelig å forstå at informasjonen ut til askøyværingene er så mangelfull. Nå er ikke jeg utdannet innen programmering, men å varsle at en buss ikke kommer bør i 2026 være en kurant oppgave. 

Det er også på høy tid å gjennomgå hele ruteopplegget her på Askøy. Det er en kjent sak over store deler av Norge at det er manko på bussjåfører, og da må i hvert fall kapasiteten fordeles etter faktiske behov.

Med fare for å erte på meg hetlevikerne: De om lag 1.200 innbyggerne der ute i den vakre bygden har faktisk et særdeles godt busstilbud. Det skal de selvsagt få glede seg over. Men hvordan begrunner Skyss fordelingen, når reisende på strekket fra Tveit til Ramsøy, samt Ask og nordre deler på øyen reagerer sterkt på et mangelfullt tilbud?

Busstilbudet i Kleppestø-området og Stongafjellet kan også synes å være overdimensjonert, ikke minst på dagtid i hverdagene - med tanke på at det her også er mulig å ta i bruk bestillingsbussen.

Mange sjåfører nærmer seg pensjonsalderen, samtidig som for få nye kommer til. Mangelen har jo vært kjent i årevis over hele landet. Da er det egentlig grunn til å spørre hvorfor bransjen ikke har klart å gjøre yrket mer attraktivt.

Da Tide vant anbudet, var pris eneste tildelingskriterium, ifølge selskapets egen pressemelding fra den gangen. Det betyr ikke at tilbudet var uten kvalitetskrav. Spørsmålet er om kravene var gode nok - og hvordan Skyss følger opp at de blir oppfylt.

Hvilke roller har Skyss og Tide i forbindelse med kollektivtilbudet? Det er det nok mange som lurer på. Kortversjonen er at Tide har ansvar for sjåførene, bussene og gjennomføringen av kjøringen. Skyss har på sin side ansvar for rutetilbudet, informasjonen ut til publikum og kontrollen med leveransen.

Så er det jo faktisk sånn at det er fylkespolitikerne som må sørge for at dette ansvaret blir fulgt opp. Her bør det kreves frister og dokumenterte resultater. 

Lokalpolitikerne på Askøy må også løfte saken. Alle de som har partifeller i fylket, bør bruke forbindelsene sine og kreve at samferdselsutvalget følger opp. Noen har allerede gjort det.

Bekymringene må ende i konkrete tiltak.

Og det helst før snøen faller.