Leserinnlegg
Hvor er plastspannet?
Å tilby spann til plastavfall burde vært gjort for lenge siden. Det vil være det viktigste spannet for å verne naturen og dyrelivet på Askøy og burde vært gjort for lenge siden.
Hanne Torsvik
I det siste har mange askøyværinger vært gjennom store omstruktureringer i hvordan de håndterer avfallet sitt. Selv om jeg har sett frustrasjon i kommentarfeltene så tror jeg at de aller fleste har blitt flinke til å sortere avfallet sitt og gjør sin del for å bedre miljøet.
I kommentarfeltene har jeg også sett flere klage over at det blir for mange spann å få plass til. Det kan nok stemme for mange. Likevel har jeg lyst til å si: Hvor er plastspannet?
Plast er vår tids skamprodukt. Vi har gjort oss avhengig av det, vi har lyst til å ha det, og vi vet at det kan være skadelig. Vi vet mer og mer om hvor skadelig plast er for naturen, for dyr, fugler og livet i havet. Til og med menneskekroppen kan påvirkes og ta skade av plast.
Det tar hundrevis av år før plast brytes ned i naturen. Likevel leverer vi plast hver måned i tynne plastsekker langs hovedveien som skal bli hentet med grandiose tanker om resirkulering og nytt liv. Det meste av plasten vi sorterer kommer seg helt frem til resirkulering, og det er jo fint.
Riktig avfallsoppbevaring kan ha stor betydning for livskvaliteten for alt liv i nærmiljøet.
Om høsten og vinteren har jeg likevel sett mer enn én plastsekk rulle avgårde langs bilveien i vinden. Noen steder er nok definitivt mer værutsatt enn andre. Likevel kan vi ikke nekte for at dette er et problem.
Jeg har bodd både i nord, øst og i vest på denne øyen, og jeg kan med sikkerhet si at ordningen på plasthenting har satt sine spor i naturen på alle disse stedene jeg har sett.
Fugler hakker opp posene på jakt etter mat og materiell til redebygging. Norsk Ornitologisk Forening har i 2019 ytret sin bekymring for at plastikk i fuglereir kan føre til at de små fugleungene får plast i magen og blir syke. De kan få forstoppelse og i verste fall dø av det.
Likevel fortsetter vi å plassere tusenvis av plastsekker rundt på øyen hver måned og tenker at vi slår et slag for miljøet. BIR ber oss sette ut plastsekkene kvelden før.
Ofte kan plastsekkene bli liggende i over 16 timer mens de frister fugler og dyr samtidig som de kjemper mot vindkast. Sekker som fugler og smådyr klarer å rive opp.
Plast veier lite. Når posene først er gnaget opp, så skal det ikke mye vind til før betydelige mengder plast virvler rundt i naturen. Jeg observerer hver eneste måned at dette skjer. BIR tar med seg plastsekkene. Resten av plasten blir liggende. Hvem har ansvaret her?
Det kan ikke være slik at det er eieren av avfallet sin feil at dyrelivet og været klarer å åpne og spre plastavfallet i en enorm radius. Vi leverer plastavfallet slik vi har fått beskjed om i den ordningen som vi betaler for.
På BIR sin nettside kan du lese hvorfor det ikke er spann til plasten: «Det er flere grunner til at det brukes sekk til plasten. Med gjennomsiktig sekk kan renovatørene sjekke at det ikke er annet avfall eller for skitten plast i sekken. Plast i spann vil også kunne sette seg fast i spann og kunne bli vanskelig å få ut under tømming».
Med tanke på hvor skadelig plast er på avveie i naturen så blir dette en syltynn forklaring. Dette kan også løses med krav om å kaste plasten i poser før det går oppi spannet. De fleste sekker er allerede fra før fylt med plast i poser.
Man kan til og med kle innsiden av spannet i allerede eksisterende plastsekk. Alt annet avfall leveres i spann, og det kan jo heller aldri garanteres at det havner annet avfall i disse.
Å tilby spann til plastavfall burde vært gjort for lenge siden..Det vil være det viktigste spannet for å verne naturen og dyrelivet på Askøy og burde vært gjort for lenge siden.
Det kan være vanskelig for de fleste av oss å tenke at vår kildesortering kan ha et utslag på kloden. Men en ting som er helt sikkert er at riktig avfallsoppbevaring kan ha stor betydning for livskvaliteten for alt liv i nærmiljøet.