LESERINNLEGG
Hverdagen til innbyggerne går ikke opp
Det er overskudd på papiret, men underskudd i hverdagen, skriver SVs Åge Rosnes.
Askøy kommune la frem årsregnskapet for 2025 med et overskudd på rundt 30 millioner kroner.
Det er bra.
Det er bra at vi har eiendomsskatt, det er bra at staten bidro med 54,8 millioner i økt skatteinngang, og fremfor alt: De ansatte i kommunen har gjort en formidabel jobb.
Likevel er det mye som ikke er bra.
Tjenestene kuttes, underbemanning meldes fra de fleste områder, gjelden nærmer seg seks milliarder kroner, og sykefraværet er rekordhøyt – 12,6 prosent i første kvartal, mot 6,6 prosent på landsbasis.
Partiene på høyresiden sier så kjekt at effektivisering og omstilling er løsningen. Realitetene er at det er kutt i tjenester og tilbud som er resultatet.
Dette er innbyggernes virkelighet.
- Opplæringsloven brytes daglig
Man trenger ikke ta mitt ord for det. Det holder å lese overskriftene i lokalavisene det siste året. Her er noen fra situasjonen i skolen, der opplæringsloven brytes daglig:
Kutt i spesialundervisning – i strid med loven.
Skoler slår sammen klasser av økonomiske grunner.
Først ble 20 årsverk kuttet, deretter 13 nye.
Askøy er tredje dårligst av 43 kommuner i Vestland på UNICEFs måling av lovpålagte tjenester til barn og unge.
Vikarer underviser i fag de ikke har kompetanse i.
Elever sendes hjem ved lærerfravær, og tapte timer tas sjelden igjen.
Leksehjelpen er redusert til et minimum.
Statsforvalteren måtte gripe inn da «fysisk aktivitet» ble lagt til friminuttene.
Skolesjefen sier det rett ut: «Vi er klar over at vi gir et dårligere tilbud.»
Og ikke nok med det
Det stopper heller ikke ved skolen:
Helsestasjonen for ungdom kutter i åpningstiden.
Kommunen bruker millioner på pasienter som ikke får sykehjemsplass.
Askøy er blant de dyreste i landet på vann- og avløpsgebyrer – og nå øker de igjen.
Bare én av tre hadde stabilt vann.
Flere farger legges ned.
Askøy ligger på bunnen i kultursatsing.
Arbeidstilsynet melder om voldssituasjoner, manglende opplæring og dårlige rutiner – og varsler pålegg mot tre skoler fordi det er for få lærere.
Kommunen har ikke folk til å planlegge Kleppestø.
Pårørende bosatt på Østlandet ble oppringt og bedt om å ta ansvar for sine eldre.
Hver fjerde helsearbeider sluttet i fjor.
Rektorene roper, FAU-ene varsler og lærerne brøler. Posisjonen svarer med kutt. Da er noe riv ruskende galt.
La det være helt klart: Ingen av disse overskriftene skyldes utspill fra SV eller andre partier i opposisjon. Det er innbyggerne selv som ikke er fornøyde.
Det er foreldre, elever, ansatte og pårørende som forteller om en kommune som ikke leverer det folk har krav på.
Skal vi likevel ta med noe fra SVs side, kan vi legge til det som ikke engang kom på trykk: Det finnes ikke ressurser til å kartlegge natur og vilt, redde ørretelvene eller opprette vernesoner for hummer – slik Øygarden og Austevoll har gjort.
Det mangler tre-fire millioner til å sikre hjemmeside, postjournal og innsyn på nett. Og det er ikke nok penger til å vedlikeholde gravplassene på en verdig måte.
Et overskudd på 30 millioner er vel og bra. Men et regnskap i balanse hjelper lite når hverdagen til innbyggerne ikke går opp.