Her kan vi
«ta en Joranger»

For noen dager siden inviterte FrP til åpent møte om arealplanen – (KPA). Selv om det var veldig dårlig oppmøte mener partiet at folk flest er interessert, men tar det for gitt at politikerne ordner opp i det meste og derfor stiller ikke innbyggerne på slike møter.

Politiske møter og avstemninger har i det siste vist at styrende politiske partier IKKE ordner opp i det meste, så derfor er det viktig at folk flest stiller opp eller sier hva de mener i lokalavisen eller på sosiale medier.

Diskusjonen rundt Kildn har steile fronter og argumentene for og mot er mange og ulike.

For å sette det i et historisk perspektiv kommer her historien om naboviken til Eidsvika – Husmannsplassen i Træ.

I det herrens år 1955 ble Follese Heimbygdlag stiftet og initiativtaker var Lars Joranger.

Han var rektor på Follese skole og en meget klok og fremsynt mann. Som rektor på skolen og med bopel i bygden hadde han selvsagt mye makt – sånn var det på 50-tallet.

En av tingene han brukte sin posisjon til var overtagelsen av eiendommen Træ Søndre – eller som vi kjenner det i dag – badeplassen/husmannsplassen i Træ. Plassen ble kjøpt av det som ble kalt «eigarane» - de samme som i dag eier Træsmarka. 

Lars Joranger mente at det i fremtiden ville være få plasser som Follese-folket kunne bruke til rekreasjon og at det derfor var viktig at eiendommen ble allemannseie. Eiendommen ble kjøpt for 12.000 kroner og Follese Heimbygdlag ble til. 70 år senere er stedet et av de mest brukte rekreasjonsområdene på Follese og drives fremdeles på dugnad av bygdefolket.

At han på den tiden snakket om rekreasjon for bygdefolket er mildt sagt imponerende.

Folk flest visste neppe hva ordet betydde, og de som hadde hørt om det visste ikke hvordan man utførte det...

Resten av eiendommen i Træsmarka er i dag LNF-område, men det er sterke krefter i sving for å få på plass både cruisetrafikk og blå bybane – eller rasering av området om man vil kalle en spade for en spade. Hadde det ikke vært for Lars Joranger, hadde det idylliske rekreasjonsområdet i dag vært en del av den planlagte cruisehavnen.

Dagens eiere virker ikke å være så opptatt av rekreasjon , selv om de aller fleste av oss i dag vet hva det betyr og mange kunne sikkert tenke seg å benytte seg av fenomenet – om tiden strakk til.

At rektor Joranger var mer fremtidsrettet i 1955 enn det dagens eiere er i 2026 er både imponerende og skuffende på samme tid, og lover ikke godt for fremtidig ivaretakelse av natur og friluftsområder.

På vegne av våre barn og barnebarn har vi nå muligheten til å «ta en Joranger» og bevare Træsmarka som den er i minst 70 år til.