LESERINNLEGG
Er broer og trapper i naturen en velsignelse eller en utfordring?
Ser her at Jan Nordstrøm i naturvernforbundet lovpriser alle disse broene som nå er kommet overalt i turområdene på Askøy. Den broen på bildet i innlegget holder jo ikke mål, den er såpeglatt.
Er enig med Nordstrøm at over de blauteste myrene, og over grøfter og elver, er det helt topp med broer. Men nå lages det broer og trapper på steder som etter mitt syn går helt fint å gå uten disse fjølene.
Andre turområder i Hordaland er det langt mindre broer. Ser ikke annet enn at turfolkene kommer seg ut på tur likevel. Ta bare turen over Vidden en søndag - da er det reine folkevandringen over der til tross for minimalt med broer og ikke en eneste trapp.
Hvis vi tenker 20 år frem i tid, da er de fleste av disse dugnadsfolkene som holder på ute på Askøy nå over 90 år. Det er ingen garanti for at nye spreke 70-åringer kommer til. Disse broene og trappene varer ikke evig. De blir jo ikke behandlet med noe etter at de er montert, og impregneringen nå er mye dårligere enn den som ble brukt opp mot århundreskiftet. Den ble forbudt da den inneholdt for mye miljøgifter.
Når det gjelder natur er det jo mye snakk om hvordan det vil bli i årene som kommer. Kyrene må slutte å fise, all oljeleting må avvikles, bensin og dieselbiler må skrotes og alle mann må nå kjøpe seg El-bil.
De som lager alle disse broene og trappene på kryss og tvers på Askøy må også tenke litt frem i tid. Hvordan vil disse stiene se ut om 30 år? Er nye spreke pensjonister klare til å skifte ut råtne fjøler og rustne skruer?
De som lever da får se.