En ordfører for alle

Alle ordførere har helt sikkert en «innebygget» tanke om at det er viktig å vise med ord og handling at man er ordfører for alle kommunestyrerepresentanter - og for alle innbyggerne. 

Det fikk Askøys ordfører Yngve Fosse vist til det fulle i gårsdagens kommunestyremøte, og for det skal han ha skryt.

At en ordfører skal være for alle, er en frase som først får innhold når den merkes i praksis, og da særlig når egne politiske interesser muligens står på spill. 

I mange uker har det pågått en debatt på Askøy om antall representanter i kommunestyret burde reduseres eller ei.

Det er Yngve Fosses parti, Høyre, som har gått i bresjen og «våget å ta denne debatten». Det ble i utgangspunktet foreslått å barbere bort åtte stoler fra dagens 35. 

Før gårsdagens kommunestyremøte var det relativt sikkert at reduksjonsforslaget kun ville få støtte fra Høyre og Frp, og dermed ville falle med 18 mot 17.

Så blir altså en av disse 18 syk, og må på legevakten. På tampen av møtet har ikke partiet en vara for hånden, og det er 34 representanter igjen - og 17-17 på «resultattavlen».

Ved slik likhet forteller kommuneloven at ordfører da sitter med en dobbeltstemme. Fosse kunne med andre ord sørget for en fullstendig uventet «seier», nemlig at kommunestyret ble redusert i neste valgperiode. 

Ordfører Yngve Fosse foreslo i stedet å utsette avstemningen. Han mente at det ville være udemokratisk å «kuppe» voteringen i en såpass betent sak. 

Ved å foreslå utsettelse viste Fosse respekt også for dem han var uenig med. Å være ordfører for alle innebærer ikke å legge bort egne standpunkter, men å sikre en ryddig og rettferdig behandling også når motstanderne ligger an til å vinne.

Det hadde nok blitt mye støy om Fosse hadde valgt en mer kynisk linje, men han hadde jo vært i sin fulle rett til det. Og et vedtak med reduksjon ville i seg selv ikke vært udemokratisk. Regelen med dobbeltstemme finnes jo nettopp fordi folkevalgte organer skal kunne fatte beslutninger også når det står uavgjort på tavlen.

Likevel vil jeg si at det var klokt av Fosse å foreslå å vente med stemmegivningen. I en betent sak er det en verdi i seg selv at avgjørelsen får en forankring som ikke skyldes at en representant ble dårlig.

Måten ordføreren håndterte dette på, kan gi håp om en valgkamp preget av respekt. Eller i alle fall mer respekt enn tidligere runder. Og det skaper tillit.   

Ordføreren har helt klart et særlig ansvar for denne tilliten. 

Joda, han er valgt på et politisk program og skal selvsagt kunne kjempe for egne standpunkter. Samtidig leder han et kommunestyre der også motstanderne skal ha tillit til måten sakene behandles på.

Å foreslå utsettelse når en avstemning ellers ville gitt sin egen side en seier, gjorde at Fosse viste vilje til å akseptere et nederlag, av respekt for sitt partis politiske motstandere.

Det må være lov til å hylle dette.

Det betyr selvsagt ikke at alle fravær skal føre til utsettelse. Kommunestyret må kunne arbeide og fatte vedtak selv om noen mangler. Viktige frister må tross alt overholdes, og partiene har selvsagt ansvar for å ha vararepresentanter på plass. Men akutt sykdom helt på slutten av et møte gir god grunn til å vise fleksibilitet.

Tidligere på kvelden hadde kommunestyret sluttet seg til KS sitt «Valgløfte» om respekt og tillit i politikken. Da Fosse foreslo å utsette avstemningen, viste han hvordan løftet kan etterleves i praksis - også når det kan koste egen side en politisk seier.