En frivilligsentral er så mye mer enn et kontor

Jeg har full forståelse for at kommuneøkonomien på Askøy er krevende, og at kommunen må se på hvordan kontorarealene kan brukes mer effektivt. Men når effektivisering av kontorareal fører til at Kleppestø Frivilligsentral skal flyttes fra sin sentrale plassering i rådhuset, mener jeg vi må stoppe opp og stille noen viktige spørsmål.

For en frivilligsentral er så mye mer enn et kontor.

I saken som omhandler flyttingen av Kleppestø Frivilligsentral til Fysakhallen på Myrane, står det at kommunedirektøren har igangsatt prosjektet «Effektivisering av kontorareal», med formål om å redusere samlet bruk av kontorareal i kleppestøområdet og frigjøre ressurser til tjenestene.

Som en del av dette prosjektet ble det besluttet å flytte Kleppestø Frivilligsentral fra dagens lokaler i underetasjen på rådhuset til nye lokaler i Fysakhallen.

Jeg er sterkt bekymret for hva denne flyttingen kan bety for den fantastiske møteplassen Kleppestø Frivilligsentral er i dag. For hva er egentlig en frivilligsentral?

Kleppestø Frivilligsentral beskriver seg selv som en mangfoldig møteplass bygget på frivillighetens premisser og lokale ønsker.

Her møtes ansatte, frivillige, lag og foreninger, næringsliv og kommune. Her oppstår ideer, samarbeid og fellesskap. Og kanskje viktigst av alt: Her møtes mennesker.

For noen av de eldre som bruker frivilligsentralen, er det ukentlige besøket kanskje ukas høydepunkt. For enkelte er det det eneste faste sosiale treffpunktet de har sammen med andre. Flere av brukerne har også utfordringer knyttet til mobilitet.

Da er tilgjengelighet mer enn et ord i et kommunalt plandokument. Da handler tilgjengelighet om hvorvidt man faktisk kommer seg til stedet.

En frivilligsentral skal være en lavterskel møteplass. Et sted man kan stikke innom uten avtale. Et sted hvor man kan komme for å slå av en prat, få informasjon, bli kjent med frivilligheten eller kanskje finne en aktivitet man ønsker å delta i.

Det skal være et sted hvor frivillige kan møtes, hvor lag og foreninger kan samarbeide, og hvor mennesker på tvers av alder og bakgrunn kan finne fellesskap. Det er en møteplass for frivilligheten på tvers.

Det interessante er at kommunens egne planer beskriver nettopp den typen lokalsamfunn Kleppestø Frivilligsentral bidrar til å skape. «Strategi for frivillighet på Askøy» beskriver det slik:

«Kommunen skal møte innbyggernes engasjement med respekt og tillit og være en pådriver for aktiviteter som samler og engasjerer innbyggerne.»

Og så står det noe som etter min mening er svært relevant i denne saken: «Askøy kommune skal vektlegge kvalitet, nærhet og tilgjengelighet i utformingen av steder.»

Det er nettopp dette jeg mener vi må spørre om når Kleppestø Frivilligsentral skal flyttes.

Hva betyr nærhet og tilgjengelighet for en eldre person som har begrenset mobilitet? Hva betyr det for den som bare ønsker å stikke innom for en kopp kaffe og litt sosial kontakt? Hva betyr det for frivillige som trenger et sted å møtes? Og hva betyr det for en innbygger som for første gang ønsker å finne ut hvordan han eller hun kan bidra i frivilligheten?

Dette er interessant når vi ser på hva som skjer på Askøy. På den ene siden snakker vi om at frivilligheten skal få en enda viktigere rolle i fremtidens velferdssamfunn. På den andre siden flytter vi en etablert frivilligsentral bort fra sin sentrale plassering, samtidig som selve beslutningen begrunnes med effektivisering av kontorareal.

Jeg mener vi må klare å se disse tingene i sammenheng.

Norges Frivilligsentraler beskriver frivilligsentralene som åpne møteplasser som stimulerer til frivillig innsats og fungerer som bindeledd mellom ulike sektorer. De engasjerer og koordinerer mennesker, ideer og ressurser. Det er akkurat dette Kleppestø Frivilligsentral gjør.

Etter min mening burde Kleppestø Frivilligsentral være en viktig aktør i kommunens folkehelsearbeid. Jeg vet selv hvor viktig sentralen er når det kommer til helsefremmende arbeid, møter mellom mennesker og som bindeledd mellom frivillige lag og organisasjoner og enkeltstående frivillige.

Kommunens egen samfunnsdel slår fast at grunnlaget for god fysisk, psykisk og sosial helse og trivsel ligger i muligheten til å delta i samfunnet. Alle innbyggere skal ha mulighet til å delta og bidra.

Det er vanskelig å se for seg en mer konkret beskrivelse av det frivilligsentralen faktisk legger til rette for. Når en person går til frivilligsentralen for å møte andre mennesker, delta i en aktivitet eller finne en måte å bidra på, er dette også folkehelsearbeid.

Det forebygger ensomhet. Det skaper tilhørighet. Det gir mennesker mulighet til å bidra og oppleve at de har en plass i fellesskapet. Dette har en verdi som ikke nødvendigvis kan regnes om til kroner og øre i et regneark.

Det er også en annen side ved denne saken som bekymrer meg. I Askøy24 kan vi lese at Thomas Remme (MDG) mener saken burde vært løftet politisk.

Sammen med André Vindheim Fjeldstad (INP) la han derfor frem et forslag om å få en sak til neste UOL-møte, der det utredes om det er mer hensiktsmessig å la Frivilligsentralen bli værende i underetasjen på rådhuset. Forslaget falt.

Det har også kommet reaksjoner fra både besøkende og frivillige, uten at disse blir hørt elle svart ut.

Nyheten om at Kleppestø Frivilligsentral skal flyttes til Myrane kom dessuten rett før sommeren. Det kan oppleves som en merkelig måte å involvere dem som faktisk bruker og driver møteplassen på.

For det er politikerne som har det øverste og endelige ansvaret for hvordan kommunen utvikler seg. Da mener jeg det er rimelig å spørre: Er dette virkelig slik vi ønsker å samhandle med innbyggerne og frivilligheten på Askøy?

Dersom kommunen mener alvor med at innbyggerne skal være en drivkraft i lokalsamfunnsutviklingen, må innbyggernes stemmer også få betydning når beslutninger tas.

Dersom frivilligheten skal være en viktig samarbeidspartner for kommunen, må frivilligheten involveres når rammevilkårene for den skal endres.

Jeg ber ikke om at kommunen skal slutte å effektivisere. Jeg ber om at vi ikke effektiviserer bort noe vi senere oppdager at vi trenger.

Før flyttingen gjennomføres, mener jeg derfor at saken bør løftes til politisk behandling og at det gjennomføres en reell medvirkningsprosess med brukere, frivillige og organisasjonene som benytter Kleppestø Frivilligsentral.

For spørsmålet bør ikke bare være: Hvor kan vi plassere de ansatte og frigjøre kontorareal Spørsmålet bør være: Hvor kan vi best ivareta frivilligsentralens samfunnsoppdrag?

Det er en vesentlig forskjell.

Kleppestø Frivilligsentral er så mye mer enn et kontor. Gjennom mer enn 30 år har den vært en del av Askøys frivillighet og lokalsamfunn. Den er en møteplass, et bindeledd, en arena for fellesskap, en dør inn til frivilligheten – og en viktig del av kommunens forebyggende arbeid.

Derfor håper jeg kommunen og politikerne tar seg tid til å se på hele bildet før Kleppestø Frivililgsentral flyttes.

For noen kvadratmeter kontorareal kan kanskje frigjøres, men verdien av et sted hvor mennesker finner fellesskap, mening og tilhørighet, er langt vanskeligere å bygge opp igjen når det først forsvinner.