Busshverdagen på Askøy har blitt betydelig verre etter omleggingen

Endringer som skulle gi et mer effektivt og fremtidsrettet kollektivtilbud har i praksis resultert i lengre reisetid, flere og mer usikre overganger, redusert frekvens og et tilbud som er langt mindre forutsigbart enn tidligere – særlig utenfor rushtid.

For pendlere fra Hetlevik til Bergen sentrum har reisetiden økt med rundt 20 minutter hver vei sammenlignet med før omleggingen. Dette skyldes i stor grad at direkteforbindelser er fjernet eller svekket og erstattet med flere overganger med betydelig ventetid.

Manglende korrespodanse mellom avganger

Manglende korrespondanse er et gjennomgående problem. Bussrutene er i liten grad koordinert med andre busslinjer eller med båt. Overgangen på Norrøna for rute 410 fra byen er særlig problematisk: bussen venter sjelden, noe som gjør overgangen høyst usikker. Dette forsterkes ytterligere av at det ikke finnes bussskur på Norrøna, rett ved en tungt trafikkert vei, slik at ventetid oppleves som både utrygt og lite attraktivt – spesielt i dårlig vær.

Videre er det svært få avganger som er synkronisert med Storavatnet, noe som ofte medfører lang og unødvendig venting der for overgang til og fra Sotra. Samtidig er rutene i stor grad lagt opp etter en rigid rushlogikk. Resultatet er at busser ofte kjører før oppsatt rutetid. Sjåfører har bekreftet at de har lov til å kjøre opptil tre minutter før tiden, noe som i praksis straffer reisende som forsøker å rekke en overgang og bidrar til redusert tillit til rutetabellen som helhet. Små avvik ett sted i reisen fører ofte til tapte forbindelser videre, fordi systemet mangler buffer og robusthet.

Reduserte avganger på kveld og i helger

På kveldstid og i helger er situasjonen enda verre. Frekvensen på rutene er redusert betydelig. Askøy er sammenlignbar i størrelse med både Åsane og Øygarden, men utenom rushtid har Askøy kun rundt en tredjedel av avgangsfrekvensen disse områdene har. Dette illustreres tydelig i grafen som viser avganger fra Møhlenpris mot henholdsvis Sotra og Askøy, der Askøy kommer klart dårligere ut. Dette gir et tydelig inntrykk av at Askøy behandles som en randkommune, snarere enn som en integrert del av Bergen-regionens transportsystem.

Konsekvensene er omfattende. Når kollektivtilbudet blir mindre pålitelig og mer tidkrevende, velger flere bilen. Dette øker presset på allerede belastet veinett, særlig i rushtiden, og bidrar til mer kø, lengre reisetid og dårligere fremkommelighet – også for bussene. Flere biler medfører også at pendlerparkeringene raskt blir fulle. Samtidig er kostnaden ved parkeringen på Kleppestø høy, noe som gjør dette alternativet lite relevant for mange. Resultatet er uansett at flere familier blir permanent avhengige av opptil flere biler for å få hverdagen til å gå opp.

I tillegg medfører redusert tilbud på kveldstid og i helger at langt flere foreldre må kjøre barn til og fra fritidsaktiviteter. Der barn og unge tidligere kunne bruke buss til trening, øvelser og sosiale aktiviteter, er dette nå ofte ikke et reelt alternativ. Dette gir økt bilbruk også utenom rushtid, mer lokal trafikk og mindre selvstendighet for barn og unge.

Omleggingen får konsekvenser for mange

Omleggingen rammer også grupper som er særlig avhengige av et enkelt og forutsigbart kollektivtilbud. Flere overganger, lengre gangavstander og usikre forbindelser gjør tilbudet dårligere for eldre, personer med redusert mobilitet, barnefamilier med barnevogn, skiftarbeidere, elever og studenter. Samtidig øker de private kostnadene for husholdninger som i utgangspunktet ønsker å reise kollektivt, gjennom økte utgifter til bil, drivstoff, bompenger og parkering.

Direktebussen i rushtiden fra de ulike sentrale stedene på øya dekket mye av pendlerbehovet og frafallet av dette er merkbart. Gjeninnsetting av disse og opprettelse av ekspressrute motsatt vei hadde hjulpet på mange problemene. I det minste for pendlerne.

I mangel av større justeringer eller alternative tiltak vil etablering av hyppige shuttleruter til og fra Storavatnet kunne avhjelpe situasjonen noe, særlig ved å redusere ventetid og gjøre overgangene mer forutsigbare. Dette vil imidlertid kun være et delvis tiltak. Selv med slike shuttleløsninger er det fortsatt krevende å komme seg effektivt mellom store deler av øya og sentrale knutepunkt som Kleppestø og Stroreklubben, både på dagtid og utenom rush.

På lengre sikt kan dette få større konsekvenser. Et svakt kollektivtilbud gjør Askøy mindre attraktiv som bosted, det svekker rekruttering av arbeidskraft og undergraver både miljømål og ønsket om å redusere bilavhengighet i regionen.

Samlet sett fremstår omleggingen som dårlig tilpasset faktiske reisebehov. Lengre reisetid, manglende korrespondanse, lav frekvens utenom rushtid, redusert forutsigbarhet, økt biltrafikk og mer foreldrekjøring gjør kollektivtilbudet mindre attraktivt og mindre pålitelig for innbyggerne på Askøy.

Forslag til tiltak

• Gjeninnføre eller styrke direkteforbindelser mellom sentrale deler av Askøy og Bergen sentrum.

• Sikre reell korrespondanse mellom bussruter, og mellom buss og båt, inkludert krav om venting ved kjente overgangspunkter.

• Justere praksis for tidlig avgang, slik at busser ikke kjører før oppsatt rutetid ved overgangsstopp.

• Øke frekvensen på kveldstid og i helger til et nivå som er sammenlignbart med Åsane og Øygarden.

• Etablere faste, hyppige shuttleruter til og fra Storavatnet med tydelig synkronisering mot hovedlinjene.

• Forbedre infrastruktur på knutepunkt som Norrøna og Storavatnet, inkludert leskur og bedre informasjon.

• Se pendlerparkering, prisnivå og kapasitet i sammenheng med kollektivtilbudet, slik at parkering faktisk kan fungere som et supplement – ikke en flaskehals.

• Behandle Askøy som en integrert del av Bergen-regionens transportsystem, med tilbud deretter.