LESERINNLEGG

Barnas helse er viktigere enn iskremreklame
Nytt forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke skal beskytte barnas helse.

Regjeringen har innført forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Is, brus, sjokolade og snacks omfattes. Målet er å beskytte barn mot reklamepress og redusere fremtidig sykdom.
Likevel ser vi at Høyre er mer bekymret for Isbjørn Is enn barnas helse. Når en stor aktør velger å stanse sponsing av idrettslag, roper både ordfører og stortingsrepresentanter fra Høyre om «statlig overformynderi». Jeg mener de bommer grovt.
Som spesialist i samfunnsmedisin vet jeg altfor godt hvilke konsekvenser livsstilssykdommer har – for enkeltmennesker, familier, helsevesenet og samfunnet. Overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og psykiske helseplager starter ofte med vaner og påvirkning i barndommen. Reklame virker, og det er naivt å late som om barn eller voksne står «fritt» i møte med sterke kommersielle interesser.
Jeg har også kjent dette på kroppen. Jeg har selv stått i kiosk på fotballcup og solgt sjokolade, chips, brus, pølser, vafler, is og slush – og kjent på hvor galt det føles at dette er det vi tilbyr barna. Det er ikke idrettsglede vi selger, men sukker og fett. Når jeg ser den kontrasten – barn som løper på banen mens vi serverer produkter som trekker i motsatt retning – blir det tydelig hvorfor vi trenger et regelverk som setter barnas helse foran kommersielle interesser.
At idrettslagene mister sponsorinntekter er svært alvorlig, men løsningen kan ikke være å overlate barndommen til reklameindustrien. Da må vi heller diskutere hvordan fellesskapet kan bidra til å finansiere aktivitet for barn og unge på en måte som ikke samtidig svekker folkehelsen.
På Askøy hadde vi i september i fjor en diskusjon om energidrikker i skolen. Forskningen viser tydelig at barn og unge som drikker disse får mer søvnproblemer, uro og angst. SV fremmet forslag om å utrede et forbud i skolene våre – og ble nedstemt.
Forslaget var kort og enkelt: «Skoleregler knyttet til bruk av energidrikker, "pre workout" og lignende drikker med koffein og sukker skal utredes. En begrenset helsemessig vurdering skal framlegges sammen med revisjon av skolereglene i 2025.» Høyre, FrP, Askøylisten, Pensjonistpartiet og KrF stemte mot.
Ingen god forklaring ble gitt. Men i lys av denne saken tegner det seg et mønster. Når regjeringen tar grep for å skjerme barn fra reklame for sukkerholdige produkter, møter saken motbør. Når SV foreslår å beskytte barn mot energidrikker i skolehverdagen, møter vi det samme.
Salg av energidrikker til barn under 16 år blir for øvrig ulovlig fra nyttår 2026. Kanskje partiene som stemte mot SV sitt forslag i fjor vil tenke annerledes når skolereglene skal behandles neste gang? For oss bør det være en smal sak å sørge for at barn ikke har slike produkter med seg på skolen.
Til syvende og sist er det velgerne som bestemmer samfunnets retning: Skal vi forsvare kommersielle aktørers rett til å selge mest mulig – eller barnas rett til å vokse opp uten å bli målgruppe for usunne produkter?
For SV er svaret klart. Barnas helse kommer først. Samtidig handler folkehelse ikke om å forby gleden i livet. Det er lov å nyte en is en varm sommerdag – og det skal vi og barna våre også gjøre. Men forskjellen er at det skal være et valg vi tar selv, ikke et resultat av markedsføring rettet mot barna våre.