Barn og unge trenger sine verneombud – FØR det er krise

På kurs for verneombud nylig lærte jeg at verneombudets viktigste oppgave er å ivareta arbeidstakernes interesser når det gjelder helse, miljø og sikkerhet – å sørge for at ingen står alene i et utrygt arbeidsmiljø. Da slo det meg: det er jo nettopp det vi helsesykepleiere gjør for barn og unge – hver dag!

Bytter man ut «arbeidstaker» med barn og ungdom, «arbeidsgiver» med foreldre og omsorgspersoner, og «arbeidsmiljø» med oppvekstmiljø – ja, da er helsesykepleieren faktisk barn og unges verneombud. Vi skal sikre at de vokser opp i trygge omgivelser, blir sett, hørt og hjulpet før små bekymringer blir store problemer.

Stat og kommune: som barn og unges verneombud melder jeg herved avvik.

Som helsesykepleier i skolen ser jeg daglig barn og unge som strever med ensomhet, dårlig selvbilde, vanskelige hjemmeforhold, press, rus og søvnproblemer. Og jeg ser også hva som skjer når et barn blir sett, lyttet til, får hjelp og trygghet. Det er forskjellen mellom utenforskap og tilhørighet, mellom stagnasjon og utvikling.

Likevel kuttes det i skolehelsetjenesten i flere kommuner. Stillinger står tomme, kompetanse mangler, og helsesykepleiere løper mellom skoler uten nok tid til å gjøre jobben slik lovverket forutsetter og brukerne våre forventer. Det går ut over kontinuiteten i arbeidet, og koster oss både relasjoner og tillit. Jeg føler for å rope et høyt varsku når regjeringen samtidig foreslår å fjerne de eneste øremerkede midlene til barnas egen, lovpålagte helsetjeneste. Statsbudsjettet lover «satsing på barn og unge», men når midlene ikke lenger øremerkes må kommunene prioritere selv – og da vinner ofte det som haster over det som forebygger. Helsestasjons - og skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste, men loven sier ingenting om hvor mye ressurser som skal til.

Det er et paradoks. Vi vet at tidlig innsats lønner seg – både menneskelig og økonomisk. Barn som får hjelp og støtte tidlig klarer seg bedre, og forebygging er billigere enn reparasjon.

Helsesykepleiere er ikke bare vaksinatører og samtalepartnere. Vi er barn og unges verneombud. Vi skal være tilgjengelige og beskytte det mest verdifulle vi har – men vi trenger rammer og ressurser som gjør det mulig.

Når økonomiske prioriteringer går på bekostning av barns rettigheter, bryter vi ikke bare med intensjonene i statsbudsjettet – vi bryter med barnekonvensjonen. Det er på tide at barn og unges helse, miljø og sikkerhet blir mer enn fine ord i et budsjett. Ingen barn skal stå alene, men ha tilgang på trygghet og støtte – FØR det blir krise.