17 år med sexkjøpsloven er mer enn nok

Antallet sexarbeidere i Norge har kanskje gått ned. Men la én ting være klart: For dem det gjelder, vil det å avskaffe sexkjøpsloven være livsendrende. Derfor er en av årets viktigste 8. mars-saker å avkriminalisere sexarbeid.

I årets 8. mars-tog i Bergen bæres det paroler om å styrke sexkjøpsloven, som nå har vært gjeldende i 17 år. Dermed går deler av den feministiske bevegelsen i bresjen for det som etter mitt syn er et av de mest kvinnefiendtlige forslagene på lenge.

Da sexkjøpsloven ble innført i 2009, var intensjonen god. Ved å flytte ansvaret fra selger til kjøper ønsket man å verne kvinner i større grad. Kvinner som solgte sex skulle ikke bli straffet. Selv om etterspørselen etter sexkjøp kan ha gått ned, er realiteten i dag mer komplisert. Både Amnesty, sexarbeidere selv og juridiske miljøer har pekt på at sexarbeidere i praksis mangler et reelt rettsvern under dagens lovverk.

En vanlig misforståelse er at avkriminalisering av sexarbeid vil legitimere utnyttelse av kvinner som tvinges inn i prostitusjon. Men gjort riktig kan avkriminalisering bidra til både økt livskvalitet og styrket rettsvern.

Norske sexarbeidere forteller at de blir utsatt for grov vold og overgrep på jobb, men at de ikke tør å gå til politiet. Selv om lovens intensjon var å rette straff mot kjøperne, opplever mange at politiet i praksis går etter selgerne for å stanse sexsalget. De forteller også om offentlig trakassering, og stigmaet rundt sexarbeid har økt siden loven ble innført. En lov som i praksis fratar mennesker verdighet og et reelt rettsvern, er vanskelig å forsvare i et land som Norge.

I dag har ikke sexarbeidere reelle rettigheter og trygghet på linje med resten av samfunnet. HMS, sykepenger og muligheten til å organisere seg er bare noen av rettighetene som kunne forbedret situasjonen betydelig. Selv noe så grunnleggende som å leie bolig kan være vanskelig, blant annet på grunn av hallikparagrafen.

Dersom sexkjøp hadde blitt avkriminalisert, kunne sexarbeidere i større grad organisert seg, etablert tryggere arbeidsforhold og fått på plass lover og regler som faktisk beskytter dem.

Jeg reagerer når politikere hevder at sexkjøpsloven har fungert fordi etterspørselen etter å kjøpe sex har gått ned. At salget kan ha gått ned betyr ikke nødvendigvis at vilkårene for dem som fortsatt arbeider i bransjen har blitt bedre. Nå er det på tide å lytte til dem det gjelder, og mange av dem er krystallklare: For å verne kvinnene må sexkjøpsloven bort.

For la det være klart: Antallet sexarbeidere i Norge kan ha gått ned, men for dem dette gjelder vil en lovendring være livsendrende. Å avkriminalisere kjøp av sex vil kunne gi bedre vern mot vold og overgrep, styrke rettighetene deres på boligmarkedet og gi dem den verdigheten de fortjener – på lik linje med alle andre i samfunnet.

Det er på høy tid å ta gammeldagse holdninger og moralske fordømmelser ut av lovverket og sende dem tilbake til fortiden der de hører hjemme. I stedet bør staten ta sitt viktigste ansvar på alvor: å beskytte alle sine innbyggere og sikre dem et verdig liv.