Én død og én savnet. Krimdrama i Hardanger
Med et svært billedlig språk er det lett å bli revet med av Agnes Lovise Matres krim «Fritt vilt».
Fritt vilt av Agnes Lovise Matre
«Oliver Grønnåsen ristet snøen ut av de lyse krøllene, dro adgangskortet, trykket koden på dørlåsen til Hardangerbadet og nærmest snublet inn, godt hjulpet av den kraftige vinden».
Klokka hadde akkurat bikket 6 på morgenkvisten og Oliver skylte ned to paracet før arbeidet som badevakt startet. Kvelden før hadde begynt så bra, men endte på en fest som gikk rett til helvete. Venninnene Linnea og Angelica har også vært på fest i vinterkulda. Linnea husker ikke hvordan hun kom seg hjem og Angelica er ikke kommet hjem i det hele tatt.
Rus, sex og sosiale medier er sentralt i ungdommenes liv, og foreldrene klarer ikke henge med på hva som skjer.
Når svømmelaget kommer på trening senere samme morgen, finner de en død ungdom i bassenget. Like etter blir Angelica meldt savnet.
Med et drap og en forsvinning blir det mye på en gang for Bengt Alvsaker og kollegene ved den lokale politistasjonen. Det trengs ekstra ressurser utenfra. Men i Hardanger har snøen lavet ned og ras sperrer den ene og andre veien, både inn til og ut av bygda. All snøen og kulden gjør letearbeidet krevende. Med den snørike vinteren vi nettopp har opplevd kjentes dette urovekkende realistisk ut, nesten litt klaustrofobisk.
Matre har også brukt snøen som pakker alt inn som en metafor på de dysfunksjonelle familiene som gjør så godt de kan for å holde en slags fasade. Noen ganger når en prøver å hjelpe, kan det kjennes som å møte en vegg av snø uttaler hun i en forfattersamtale med Gunnar Staalesen.
I møte med disse ungdommene og familiene skjønner vi raskt at det er mer enn en ting som skurrer. Rus, sex og sosiale medier er sentralt i ungdommenes liv, og foreldrene klarer ikke henge med på hva som skjer.
Etter å ha lest boka, kjentes det nesten ut som en historie man kunne ha hørt fra noen som bor i bygda
Boka har et rikt persongalleri, og i ei bygd der «alle kjenner alle» er det mange motiv for å beskytte hverandre, noe som gjør etterforskningen krevende for både politiet og leseren.
Et av Matre sine kjennetegn er det billedlige språket, så etter å ha lest boka, kjentes det nesten ut som en historie man kunne ha hørt fra noen som bor i bygda. Jeg lurer på hvordan det kommer til å gå med disse ungdommene, særlig en av dem, selv om jeg vet det er fiksjon. Jeg ble rett og slett berørt. Heldigvis er det nå flere forfattere som bruker denne sjangeren til å løfte fram viktig samfunnsproblematikk.
Agnes Lovise Matre er allerede i gang med å skrive på en ny spenningsbok. Hun løfter litt på sceneteppet og forteller at det dukker opp et lik på Kvamskogen, og med glimt i øyet legger hun til; «en jerv har gått løs på liket».
