Dansk nytelse

Etter forrige ukes slakt av Hansa sitt dårlige ferskenøl er det godt å ha et skikkelig kvalitetsøl i glasset igjen.

Mikkel og hans tvillingbror

Mikkeller, drevet av dansken Mikkel Borg Bjergsø, har gjort det svært godt i diverse kåringer. I 2014 havnet bryggeriet på tredjeplass på RateBeers liste over verdens beste bryggerier. 

De har tidligere også blitt kåret til årets danske mikrobryggeri av Danske Ølentusiaster, en forbrukerorganisasjon som «kæmper for danskernes ret til godt øl». Titt og ofte er Mikkeller inne med en eller flere øl på den urangerte listen over verdens 100 beste øl. 

Det som kanskje er det mest oppsiktsvekkende med Mikkel er at han har en helt lik tvillingbror som heter Jeppe. 

De vokste opp sammen i utkanten av København og var tett knyttet til hverandre, men siden 2010 har de ikke snakket sammen. Mikkel nekter å uttale seg om sin bror i intervjuer av ham som jeg har lest, blant annet i New York Times Magazine. 

Bakgrunnen for kaldfronten mellom tvillingbrødrene er trolig at Jeppe startet sitt eget bryggeri i 2010 – med det treffende navnet Evil Twin Brewing – for å prøve å utkonkurrere Mikkeller. 

Fra nomadebryggeri til oppkjøp av lokaler

Mikkeller er delvis et nomadebryggeri, slik som norske Cervisiam også er et eksempel på. Et nomadebryggeri eier ikke egne lokaler, men leier utstyr fra andre bryggerier.  

Det betyr at de mange øltypene til Mikkeller er brygget flere steder rundt om i verden. 

I Norge har de brygget hos Nøgne Ø i Grimstad og hos Lervig Aktiebryggeri i Stavanger.  

Træblod

Produsent: Mikkeller Brewing SD

Land/lokasjon: Brygget i San Diego, USA, men Mikkeller er et dansk bryggeri.

Klasse: Imperial stout.

Alkoholprosent: 12% vol.

Pris pr. liter: 337 kroner.

Utseende/lukt: Svart med beige skum. Lukter kaffe, sjokolade, rosin og lønnesirup.

Smak: Brødskorpe, vanilje, kakao, karamell, tørket frukt, mørk kaffe og lønnesirup.

Passer til: Ost, dessert, gjerne mørk sjokolade. 

Glass: Til denne anbefaler jeg et tulipanformet glass som samler aromaluktene.

Det som gjør at Mikkeller bare delvis er et nomadebryggeri er at de i 2014 kjøpte opp det gamle bryggeriet til AleSmith i San Diego. Ølet jeg har i glasset i dag er brygget nettopp der, under navnet «Mikkeller Brewing SD».

I 2017 bygget dessuten Mikkeller en restaurant med eget tilhørende bryggeri på arenaen til New York Mets, Citi Field. Øl brygges der under navnet «Mikkeller Brewing NYC».

Kategorier av mørke øl

De mørkeste ølene bærer gjerne kategori-titlene porter, imperial porter, stout eller imperial stout. Personlig er dette mine favorittyper av øl. Særlig varianter som denne, som involverer kaffe og smak av vanilje, er jeg veldig svak for.  

Hva som skiller disse kategoriene strides de lærde om. Jeg har flere ganger drukket portere som jeg heller ville definert som stouter, og motsatt. 

Porteren har sin opprinnelse i London. Bryggeriene lagde mye brunt og søtt øl, men på 1700-tallet begynte de å produsere den mørkere, som en konkurrent til lysere pale ales. Den ble særlig populær blant portere (bryggesjauere). 

En sterkere og mørkere variant av den opprinnelige porteren, med enda mer brent malt, ble så kalt en stout porter. Den er ofte tørrere og mer brent enn en porter, men hvor denne grensen går er det ikke noen regler for. 

Når porteren eller stouten i tillegg blir en imperial indikerer det at den er sterk, noen ganger mesket mer enn en gang, slik at det er konvertert ut store mengder stivelse til gjærbart sukker fra kornmalten, før den settes på gjæring og eventuelt lagres. Slike mørke øl er forøvrig gode lagringsøl som kan stå i mange år. 

Lag på lag med gode smaker

Træblod, som er en imperial stout, er rett og slett helt svart uten at jeg kan se noen nyanser av brunt eller rødt når jeg holder den mot lyset. Her er det store mengder brent malt, i tillegg til kaffe og lønnesirup. 

De 12 prosentene med alkohol er godt kamuflert i lag på lag med smaker som starter med deilig brødskorpe, vanilje, kakao, karamell og tørket frukt, før det elegant glir over i en god avslutning med mørk kaffe og lønnesirup. 

Til å være en imperial stout oppleves ikke Træblod like søt som jeg er vant til, noe som gjør den behagelig balansert. Dette ølet er svært godt brygget og anbefales på det sterkeste som nippende kos til litt god konfekt. 

Den danske ølkulturen

Er det noe danskene kan, så er det nettopp å kose seg i øyeblikket. På ferie i Danmark kjøpte jeg en gang en pils fra det danske bryggeriet Harboe. På etiketten kunne jeg lese følgende: «Harboes arbejdsmoral er, at komme glad på arbejde, men at komme endnu gladere hjem».

På butikken i den lille byen møtte jeg forresten en brygger fra et lokalt mikrobryggeri som holdt på å sette ut noen øl i hyllene. Da han så at jeg studerte flaskene, ga han meg en nøyaktig beskrivelse av øl for øl. Han advarte også om å være forsiktig med de sterkeste hvis man skulle ut og kjøre bil like etterpå.  

Da vi hadde pratet en halvtimes tid ringte sjefen hans og spurte hvor han ble av. «Jeg har møtt en nordmann som liker øl» svarte han i telefonen. «Det er helt i orden» sa sjefen. 

Så tok den lokale bryggeren meg med ut til lastebilen sin og ville gi meg noen smaksprøver. Mens vi stod der ringte min kone. «Hvor blir du av, vi er sultne» sa hun. Jeg svarte at jeg kommer snart. 

«Dere nordmenn er rare» sa dansken. «Kunne du ikke bare sagt at du var opptatt med øl og at maten kunne vente?» Så inviterte han meg til å komme innom det lokale bryggeriet samme kveld for å smake mer. 

Elektrisk hjelpemotor

En annen gang jeg var på bilferie i Danmark og stoppet ved en bensinstasjon, møtte jeg et middelaldrende ektepar. De kjørte en gammel liten bil som var fullstappet med campingsenger og diverse rot. De satt på en benk og sa «hva’ gør vi nu, lille du?» til hverandre. 

De hadde punktert og lurte på om jeg kunne låne de en momentnøkkel. Den jeg hadde passet ikke til hjulboltene deres, så da ble vi heller sittende og snakke om den nye bilen min, en Toyota Auris Hybrid. 

Mannen var imponert over bilen, ikke minst at den hadde en liten elektrisk hjelpemotor som var selvladende. 

Da sa konen at mannen kunne trengt en sånn hjelpemotor av og til, både privat og ellers. Mannen nikket, mens konen spurte om han kunne prøve å få i gang den hjelpemotoren, komme seg inn på bensinstasjonen og få hjelp der. 

Etter en stund kom han ut med et brett med øl. «Ja, hva’ gør vi nu, lille du?”» spurte konen. 

«Vi kunne bare feriere her» sa mannen, og åpnet seg en øl. 

Tre utvalgte musikkspor som jeg synes passer som soundtrack til dette ølet

• Gasolin’ – Hva’ gør vi nu, lille du?
• Bob Dylan – One More Cup of Coffee
• Mew – Comforting Sounds

Følg offentlig spilleliste på Spotify,  som oppdateres for hvert øl.